- Mediene skaper islamfrykt

Muslimer i Norge var i 2009 et hetere tema i mediene enn svineinfluensaen. (Foto: Scanpix)
Muslimer i Norge var i 2009 et hetere tema i mediene enn svineinfluensaen. (Foto: Scanpix)

Men Integrerings- og mangfoldsdirektoratet tar også selvkritikk for manglende informasjon om integreringen i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Integrering og mangfoldsdirektoratet (IMDi) la tirsdag frem sin rapport «Innvandrere i norske medier: Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv».

Rapporten tar blant annet for seg medienes rolle i forhold til enkeltpersoners holdninger til innvandrere, og særlig muslimer. Og også det de mener er en polarisert og skjev dekning i integreringsdebatten.

77.000 avisoppslag

- Vårt hovedpoeng har ikke vært å drive mediekritikk. Vi har ønsket å trekke det opp på et høyere nivå, og se hva dette medietrykket gjør med holdningene, sier IMDi-direktør Osmund Kaldheim til ABC Nyheter.

Medieovervåkningsbyrået Retriever har foretatt en analyse på oppdrag av IMDi. Denne analysen viser at det var 77.000 treff på muslim/islam i 2009, mens norskopplæring for innvandrere, som av 82 prosent av befolkningen oppgis å være viktig for å være godt integrert, kun utgjorde 2225 avisoppslag.

- Hijab og islamafobi

Ifølge IMDi har innvandrere i Norge en relativ høy deltakelse arbeidslivet sammenliknet med andre europeiske land, men at dette heller ikke kommer frem i mediene, og at mediene oftere har et problemfokus enn et ressursfokus.

- Poenget vårt er at budskapet om at integreringspolitikken ikke virker er godt plantet i den norske befolkningen, men hva man mener ikke fungerer er uklart. Hvis man ser på mediedekningen, handler det ikke om integreringen, men om blant annet hijab og islamafobi, sier Kaldheim.

«Av alle oppslag som har innvandring eller integrering som hovedtema, vurderes 71 prosent som problemorienterte, 18 prosent som ressursorienterte, mens bare 11 prosent av oppslagene vurderes som nøytrale. Av alle avisoppslag om innvandrere og flyktninger fra 1976 til 2002 var kriminalitet det mest omtalte temaet», skriver IMDi i rapporten, med referanse til Elisabeth Eides og Anne Hege Simonsens publikasjon «Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år».

Somaliere blant de mest omtalte

Det er ifølge rapporten også en skjevhet i rapporteringen i forhold til omfang og størrelse på innvandrergruppen.

«Somaliske innvandrere får for eksempel tre ganger så mange oppslag som polske innvandrere, selv om det er nesten dobbelt så mange med bakgrunn fra Polen som er bosatt i Norge. Somaliere er en av de mest omtalte gruppene, og også en av de gruppene som får mest negativ oppmerksomhet, og brukes som illustrasjon på at integreringen ikke fungerer», står det i rapporten.

Det kritiseres også at debatten om innvandring og integrering ofte er debatter om islam og muslimer. En tredjedel av alle artikler om innvandring og integrering handler om religion, og da først og fremst islam.

- Sensasjon, drama og konflikt

«Debatter om «snikislamisering», «ekstrem islamisme» og bruk av hijab i politiet var alle store saker i medieåret 2009».

- Men dette er jo uttrykk introdusert av blant annet politikere?

- Man har jo en medielogikk hvor mediene søker sensasjon, drama og konflikt. Det er de mest ytterliggående som blir hørt. Det er i den trekanten at spennet oppstår, og der oppstår det samlede medietrykket. Noen ganger vil det være et politisk skapt begrep, eller et begrep skapt av en forsker eller en organisasjon. Men dette har ikke vært hovedpoenget vårt. Vi har ønsket å se hva dette betyr for samfunnsutviklingen, sier Kaldheim.

Norske muslimer selv føler at de blir utsatt for økende hets og negativ oppmerksomhet mot islam.

Ytterpunktene vinner kampen

På oppdrag fra IMDi har TNS Gallup gjennomført dybdeintervjuer med ti innvandrere med topplederjobber i Norge. Og de uttaler blant annet dette:

«Muslimer og pakistanere får mye negativ oppmerksomhet. Innvandrere blir gjort synonymt med muslimer, selv om den størstegruppen blant innvandrere er polakker. Det skyldes ikke fremmedfrykt hos journalistene, men mangel på kunnskaper».

- Det er ytterpunktene som vinner kampen om dagsorden. Det store flertallet havner midt i mellom. Innvandrere har den samme erfaringen om at muslimer og islam har størst risiko for forskjellsbehandling. Det interessante er jo om dette vil vedvare. Tidligere har vi sett at grupper som har vært i fokus en periode har faset ut og andre har kommet til erstatning, sier Kaldheim.

IMDi konkluderer i sin rapport at å bidra til mer kunnskapsbasert nyhetsformidling og debatt om integrering er medienes og den enkeltes journalists ansvar, men også integreringsmyndighetene. De stiller også spørsmål ved om de er flinke noe til å formidle kunnskap om integreringen i Norge.

Manglende personlige erfaringer

- Vi har mye kunnskap om hvordan innvandrere har det i Norge, hva vi lykkes med og hva vi ikke lykkes med. Vi tar kraftig selvkritikk i forhold til det å formidle dette gjennom mediene, sier Kaldheim.

Rapporten mener også å kunne konkludere med at medienes påvirkningskraft styrkes ved manglende personlige erfaringer i befolkningen.

«40 prosent av befolkningen har ikke noen innvandrere i sin omgangskrets», står det i rapporten.

Kommentarfeltet på denne artikkelen ble dessverre stengt på grunn av en rekke usaklige og mindre dokumenterte påstander.

Personvernpolicy