Glad for norsk deltakelse i EUs vern av ytre grenser

- Vi må ikke demonisere EUs yttergrensekontroll ved å kalle det «Festning Europa», sier Trygve G. Nordby. Illustrasjonsfoto: Philipp Hertzog/Creative Commons.
- Vi må ikke demonisere EUs yttergrensekontroll ved å kalle det «Festning Europa», sier Trygve G. Nordby. Illustrasjonsfoto: Philipp Hertzog/Creative Commons.

Ja-general og tidligere Flyktningerådsjef Trygve G. Nordby mener EU ikke ivaretar asylsøkeres menneskerettigheter. Men er glad for norsk deltakelse i EUs grensevern mot asylsøkerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Regjeringen bestemte fredag at Norge skal slutte seg til EUs yttergrensefond.

Det får entusiastisk tilslutning fra generalsekretær Trygve G. Nordy i Europabevegelsen.

Nordby har fortid som sjef for Flyktningerådet og Utlendingsdirektoratet UDI.

Han er glad Norge er med i EUs yttergrensekontroll og Schengenavtalen, men slår samtidig fast at asylsøkernes menneskerettigheter ikke blir ivaretatt:

- Svakest utvikla

- Noe av det som er svakest utvikla innenfor EU- og Schengen-området, er en oppfølging av at hvert enkelt medlemsland ivaretar sine forpliktelser, sier Nordby til ABC Nyheter.

Fredagens beslutning i regjeringen innebærer at Norge blir enda sterkere integrert i EUs grensekontroll. Fondet skal sikre ensarta og tilstrekkeleg kontroll av Schengens yttergrenser og effektiv håndtering av strømmen av mennesker som vil inn i Europa.

Yttergrensefondet sørger for at byrdene med å kontrollere de ytre grensene blir fordelt mellom deltakerstatene i Schengen-samarbeidet.

Norge kommer til å betale 329 millioner kroner for dette fram til 2013.

- Absolutt positivt

- Ser du det som positivt at Norge deltar i EUs yttergrensearbeid og Schengen-avtalen?

- Absolutt, slår Trygve G. Nordby fast, og forklarer:

- Med dagens store globale ulikheter og den globaliseringen som hele tida intensiveres, er det helt nødvendig å ha gode måter å regulere migrasjon på.

Norge blir medskyldig i brudd på menneskerettigheter ved å sende asylsøkere tilbake til Hellas.

- EU og vi, gjennom Schengen-avtalen, har kommet veldig langt i å åpne opp grensene internt i Europa. Men det krever at yttergrensene og kontrollen med migrasjon fra alle land som grenser opp til schengenområdet, utvikles, sier Nordby.

Liker ikke festnings-anklagen

- Skal vi få menneskerettigheter, må det bli kontroll, mener Trygve G. Nordby. Foto: Morten Holm/Scanpix- Skal vi få menneskerettigheter, må det bli kontroll, mener Trygve G. Nordby. Foto: Morten Holm/Scanpix

- Det er altfor enkelt når noen forsøker å demonisere denne politikken. Å kalle det nedsettende for «Festning Europa», blir altfor enkelt. En forutsetning for å kunne ha en fornuftig - og om så liberal - migrasjonspolitikk, er at man har god kontroll, framholder Nordby.

- Liberal migrasjonspolitikk, ja - kan Norge innenfor dette systemet ha mer liberal holdning enn for eksempel Hellas?

- Nei. Men ingen stater tar sjansen på å være mer liberal enn andre. Derfor blir som regel summen av enkeltstaters beslutninger en mer restriktiv politikk. Ønsker man en mer åpen migrasjonspolitikk, så må man også ha god kontroll. Da nytter det ikke med ett land, sier Nordby, som ser positive tegn i EU:

EU-problemer med menneskerettigheter

- Jeg ser dette i sammenheng med det nylig vedtatte Stockholms-programmet i EU, som i større grad enn tidligere balanserer menneskerettigheter og kontroll.

- Har EU hatt problemer med å ivareta menneskerettighetene i sitt yttergrensearbeid som Norge tar del i?

- Ja, i høyeste grad. Balansen mellom menneskerettigheter og kontroll har, særlig etter 11. september, tippet i retning kontroll.

- Hvor godt fornøyd er du nå med hensyn til menneskerettighetene i Schengen- og grenseregimene?

- Det er veldig mye ugjort. Det er fortsatt et uløst problem hvordan man kan sikre menneskers rett til å søke asyl. Men: En forutsetning for å sikre en bedre menneskerettighetsbeskyttelse, er å ha en bedre kontroll, svarer ja-generalen.

- Asylretten svakest utvikla

- Hva syns du om at Norge innenfor dette regimet praktiserer asylsøkeres rett til å søke beskyttelse slik at vi sender asylsøkere tilbake til land som Hellas?

- Noe av det som er svakest utvikla innenfor EU- og Schengen-området, er en oppfølging av at hvert enkelt medlemsland ivaretar sine forpliktelser. Når vi ser at Hellas ikke gjør det, har vi et stort problem. Norge blir medskyldig i brudd på menneskerettigheter ved å sende asylsøkere tilbake til Hellas.

Bruddene EU ikke slår ned på

- Du sier at Hellas ikke ivaretar sine forpliktelser. Hvem avgjør om Hellas gjør det eller ikke?

- Det gjør blant andre FNs høykommissær for flyktninger.

- Har ikke EU egne organer som skal påse at EUs regler på dette området skal overholdes?

- Dette er for svakt utviklet. Derfor er det bra at at EU nå skal opprette et eget byrå for håndtering av asylsaker. Det får en rådgivende myndighet, svarer Nordby.

- Men på alle andre områder, ikke minst fri flyt, slår Kommisjonen ned på brudd på EUs regler. Hvorfor er det ikke sånn i forhold til asylsøkere?

- Fordi man ikke har kommet så langt på dette området enda. Men mye av dette er i positiv utvikling, ikke minst takket være Sveriges innsats som EU presidentskap forrige år, sier Trygve G. Nordby.

Personvernpolicy