Plateanmeldelse: Grand Island: «Songs From Östra Knoll 1:22”

Sjangerbonanza

Sjangerbonanza
Sjangerbonanza

Et dynamisk Grand Island holder høy kvalitet på sin tredje fullengder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grand Island har valgt den småklassiske la-oss-dra-til-skogs-for-å-lage-plate taktikken i arbeidet med sitt tredje album. Visstnok var det hele svært ruralt, med kreativitetstriggere som fravær av innlagt vann og ingen tilgang på moderne kommunikasjonsmidler. Og ut av skogen kom de da også til slutt, og i sekken hadde de albumet med den noe vrine tittelen «Songs From Östra Knoll 1:22».

Noe for seg selv

Referansemessig kan Grand Island minne om en hel haug med andre artister som du har hørt på før, ta for eksempel norske Real Ones, Superfamily og svenske Isolation Years, for å nevne noen skandinaviske klassekamerater. Likevel er det viktig å påpeke at Grand Island først og fremst høres ut som seg selv. De er jo også noe litt for seg selv disse guttene, med sin fyldige sjangercocktail av progcountry, bluegrassindie og danserock med sterk allsangtilbøyelighet.

Mye å gi

Instrumentføringen Grand Island fronter speiler denne sjangerbonanzaen, og er på ingen måte av den enkle sorten. Det er lett å bli bortskjemt, med alle disse freidige taktskiftene, intrikate banjoriffs og ikke minst Espen Gustavsens sterke vokal, som er både intens og melodiske uforutsigbar.

Særlig er krumspringene på «Sky Sized» og «Sundance & Cassidy» verdt sin vekt i nær sagt hva som helst av edelt metall. Et annet høydepunkt kommer i form av «Suffer/Lid, Min Kjære», gjestet av Janove Ottesen, som også presenterer en snasen språkblanding som fungerer overraskende bra.

Mange gode ideer

«Songs From Östra Knoll 1:22» har i det hele tatt mye å gi, spørsmålet er bare om det nesten er for mye? Ja, du skal faktisk ikke se bort i fra at det blir litt for mange sjangerbonanza-cocktails på én gang.

For førti minutter kvalitets progindiecountryrock til tross, Grand Island har fortsatt til godes å produsere en sann klassiker. Og det kanskje bare fordi de har så mange gode ideér på én gang. Så urettferdig!

Ja, kanskje det, men det finnes jo dermed også gode muligheter for at det fortsatt lurker store mengder Grand Island-gull i de dype avsidesliggende skoger i årene som kommer. Enn så lenge: knallsterk 4+ og stjerne i margen.

Obs! Grand Island spilte under Club:Larm i Oslo nå nettopp, og drar ut på norske veier i disse dager. Benytt sjansen.

Personvernpolicy