- Mister stadig mer makt

OSLO (ABC Nyheter): Kina, India og Brasil blir stadig mektigere og viktigere på den internasjonale arenaen. Det betyr utfordringer for USA og Barack Obama, men også for Norge.

Det er noe av innholdet i en amerikansk studie av hva som vil skje med det internasjonale samarbeidet i verden i den nærme fremtiden. Fredag var redaktør for boken «Cooperating for Peace and Securtiy», professor Bruce D. Jones i Oslo og holdt foredrag på Nupi.

- Barack Obama er kanskje den mest globalt orienterte presidenten som har sittet i Det hvite hus. Samtidig har vi en av de svakeste generalsekretærene for FN gjennom tidende. Det er et paradoks som vi ikke kan overse, sier Jones.

Nye samarbeidspartnere

Bruce D. Jones. Foto: Hans H. Torgersen

Han mener at fremtidens utfordringer vil bli løst på en annen måte enn i dag, og at nye partnere og former for partnerskap utgjør en trussel. Både for USA og FN, men også for mindre lands innflytelse. Den amerikanske akademikeren mener at EU på mange måter har forspilt sin rolle som påvirkningskraft utover sitt eget kontinent.

- Det EU har gjort nå er å stille seg på sidelinjen. Kravet om intern enighet gjør at de ikke er en egnet forhandlingspartner for de virkelige stormaktene. Både USA og Kina har større mulighet for fleksibilitet enn det EU har i en forhandlingssituasjon, fortsetter han.

Siden slutten av Den kalde krigen har USA dominert internasjonal politikk på en måte som ingen har sett før. Amerikanerne har vært en avgjørende faktor i de aller fleste viktige internasjonale spørsmål. Nå trues denne rollen av nye store aktører som gjør krav på innflytelse på det høyeste nivået. En makt som deler av USA er lite lysten på å gi fra seg.

- Jeg tror Obama og hans administrasjon ser at USA tjener på en mer globalisert verden. USA har på mange måter ikke den økonomiske muskelkraften de har hatt før, og er mer enn villig til å gi fra seg ansvar. Samtidig pågår det en debatt i land som Brasil, India og Kina. De har lyst på æren som følger med det å bli en global aktør, men er usikre på om det er verdt pengene det koster å ta ansvaret, mener Jones.

- Norge må bli skarpere

I den samme perioden som USA har vært den eneste supermakten, eller såkalt hypermakten, har også mindre land klart å opparbeide seg en betydelig innflytelse. Spesielt gjelder dette innenfor de store internasjonale foraene der mye av rammeverket for hvordan ting skal foregå legges.

- De middels store maktene, som Storbritannia, Canada og også Sverige og Norge, har hatt en fenomenal plass i denne perioden. Den posisjonen er nå truet. Noe av grunnen er rett og slett at man ikke har satset nok på de foraene som gjelder. Det har vært for lite investering i de foraene der disse landene har nytt innflytelse, sier Jones.

Likevel mener han at Norge fortsatt er i en særposisjon til å kunne fortsette å legge premissene for løsningen av konflikter og kriser i verden.

- Men de må velge hva de skal satse på. Bredden vil bli borte. Norge har vært involvert i en lang, lang rekke prosesser samtidig. Hvis de skal fortsette å ha innflytelse må de velge hva de skal satse på. Et eksempel er Sudan. Der er Storbritannia, Norge og USA partnere, og der fungerer det, sier Jones.

Tre linjer med utfordringer

Forfatterne av boken mener USA står overfor utfordringer som kan deles i tre. Maktbalansen i verden er i endring, det er en rekke globale trusler, som faren for spredning av atomvåpen og man har de større åpne konfliktene som Irak, Afghanistan og Iran.

- Det finnes ikke tvil om at USA vil, og må være, en sentral aktør på alle frontene. Men det multinasjonale samarbeidet øker. USA tok fronten på atom-spørsmålet etter den kalde krigen, og det er ikke tvil om at de vil tviholde på det. Når det gjelder alle de andre utfordringene så trenger USA støtte fra andre, sier amerikaneren.

- Samtidig er det klart at USA fortsatt ser seg selv som den eneste nasjonen som kan organisere det internasjonale samfunnet, sier Jones.