Mener skader er sunt

(ABC Nyheter): Seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo skadelegevakt har sett seg lei på skadehysteriet i Norge.

- Vi behandler 3500 fotballskader hvert år. Vrikket ankel er den vanligste fotballskaden, men vi ser alle mulige typer, fra kutt over øyet til knekt nese, sier han.

Og han mener det bør være såpass.

- Vi vil gjerne ha 10.000 fotballskader i året hvis det samtidig betyr at flere spiller fotball. All aktivitet er av det sunne, og vi vil gjerne ha folk opp av sofaen.

- Vi vil jo at folk skal hoppe i trampoline, selv om enkelte skader seg. Det er sunt og det er godt for den motoriske utviklingen. Antallet skader har bare med aktivitet å gjøre, og som oftest er det ikke farlig.

To typer skader

Han deler skadene i to typer: De med positivt fortegn er de som kommer fra en positiv aktivitet, som aking, ski, fotball, sykling.

- De skadene skal man ha, og de må man regne med. Vi vil jo at folk skal hoppe i trampoline, selv om enkelte skader seg. Det er sunt og det er godt for den motoriske utviklingen, hevder overlegen.

Så har vi skadene med negativt fortegn. Dette kan være skader fra slåsskamper eller fall på et glatt fortau. Det er disse han vil begrense.

Hos If skadeforsikring ligger antall personskadesaker på omtrent det samme nivået som det har gjort de siste årene. Selskapet håndterer rundt 15.000 store og små saker. Det meste av dette er bilforsikring. Resten er vanlig ulykkesforsikring, reiseulykke og yrkesskadesaker.

- Men de fleste skadene ser ikke vi noe til. Det er ikke forsikringssaker hvis skadene ikke gir varige men, eller hvis det ikke er særlig med behandlingsutgifter utover egenandel, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If.

Handler om å leve

Melhuus nevner aking som et eksempel på at skadehysteriet bærer galt av sted. Skadelegevakten ser en god del akeskader. Det har ført til at man ville innføre akebegrensninger, med blant annet restriksjoner i Korketrekkeren i Oslo.

- De fleste har bare moro av aking, og at noen skader seg må vi bare leve med. Det er jo det som er å leve.

Og nettopp dette skriver Helsedirektoratet om i rapporten «Skadebildet i Norge» fra 2007:

«Vi kan ikke og skal ikke fjerne alle farer. Særlig barnet trenger å utsette seg for farer for å lære å mestre. Dersom barnet ikke utsettes for farer vil en viktig del av livet bli borte. Når man mestrer farer man utsetter seg for frivillig, vil en bli belønnet med glede, lykke og følelse av selvrealisering. Imidlertid kan en konsekvens etter å ha utsatt seg for farer etter tatt risikoer være at man skades eller i verste fall dør. Denne dobbeltheten i risikotaking er en utfordring når vi planlegger og gjennomfører forebyggende tiltak, særlig overfor barn.»

Julebordmyte

Levekårsundersøkelsen i 2007 viser at nesten 15 prosent av den voksne befolkningen ble utsatt for ett eller flere tilfeller av vold, trusler, tyveri eller skadeverk i løpet av ett år. 5,5 prosent ble utsatt for vold eller trusler, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk.

Skadelegevakten behandlet 55.000 skader i fjor. Av disse var 3.500 voldsskader. Overlegen avviser det som en myte at voldsskadde velter inn døra under julebordsesongen,

- I motsetning til det mange tror, slåss ikke folk spesielt mye i julebordsesongen. Folk slåss til alle tider.

Avokadoskader

Aktiviteten ved skadelegevakten denne vinteren har vært helt gjennomsnittlig. På grunn av all snøen hadde de forventet langt flere skader.

- Det burde vært optimale forhold for skader, så det er nesten litt skuffende, ler han.

- Det er bare fantasien som setter begrensninger for hva folk skader seg på. For eksempel får vi inn mange hvert år som skjærer seg når de skal fjerne avokado-steinen. Det burde følge med et skriv der det står at man ikke skal bruke kniv når man fjerner steinen, sier han spøkefullt.