Hvem skal betale for kreftsykdom?

Det er sykdomstilfeller hvor det ikke hjelper med tilrettelegging på arbeidsplassen, og hvor krevende behandling ikke alltid er forenlig med å være i jobb, skriver generalsekretær i Kreftforeningen i dette innlegget. (Foto: Bjørn Schei)
Det er sykdomstilfeller hvor det ikke hjelper med tilrettelegging på arbeidsplassen, og hvor krevende behandling ikke alltid er forenlig med å være i jobb, skriver generalsekretær i Kreftforeningen i dette innlegget. (Foto: Bjørn Schei)

Vi har en svært god sykelønnsordning i Norge, og den skal vi beholde, men hva er det viktig å tenke på når vi drøfter tiltak og hvem som skal betale for sykefraværet, spør generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ekspertgruppen som nylig overleverte sin rapport til Regjeringen har en rekke gode forslag som kan sikre bedre oppfølging og dermed få ned sykefraværet. Økt bruk av gradert sykemelding, og tidligere og tettere oppfølging er noen eksempler på dette.

Vi ønsker imidlertid å poengtere at det også er sykdomstilfeller hvor det ikke hjelper med tilrettelegging på arbeidsplassen, og hvor krevende behandling ikke alltid er forenlig med å være i jobb.

Vi er svært skeptiske til at det er arbeidsgiveren som skal bære kostnadene i disse tilfellene, når det nå foreslås at arbeidsgiver skal bidra til å finansiere sykefravær over 8 uker.

Det er ikke nødvendigvis urimelig at arbeidsgivere gis et større økonomisk ansvar for finansiering av sykefravær, men kravene må stå i forhold til realitetene og den enkelte sykemeldtes faktiske situasjon, slik at vi ikke ender med et ekskluderende framfor et inkluderende arbeidsliv.

Dagens sykepengeregelverk har unntaksregler for arbeidsgiveransvar dersom arbeidstakers helsetilstand medfører risiko for særlig stort sykefravær. Kreftforeningen er sterkt opptatt av at denne skjermingsordningen brukes i alle tilfeller hvor det er nødvendig, og frontes som en ønsket ordning og ikke en uønsket utgiftspost om ekspertgruppens forslag til økt arbeidsgiveransvar blir vedtatt.

Vi er også opptatt av at arbeidsgiver ikke må belastes økonomisk når årsaken til sykefraværet er at ansatte står i kø for å få helsebehandling som er nødvendig for å kunne være i jobb. I slike tilfeller er det en offentlig oppgave å betale for sykefraværet.

Kreftpasienter har, som andre arbeidstakere, behov for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det vi må sikre oss, er at dette blir en inkluderende oppfølging og ikke en ekskluderende overoppfølging. Det første betyr realistisk oppfølging basert på den enkeltes faktiske muligheter for å være i jobb under sykdom. Det siste betyr en urealistisk tvangstrøye for både den sykemeldte og arbeidsgiver, og som i verste fall fører den sykemeldte vekk fra, og ikke tilbake til, arbeidslivet.

Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen

Personvernpolicy