Rødgrønt togopprør

De rødgrønnes fylkeslag i Østfold vil ha nye finansieringsmodeller for jernbane. Foto: Scanpix.
De rødgrønnes fylkeslag i Østfold vil ha nye finansieringsmodeller for jernbane. Foto: Scanpix.

Rødgrønne fylkeslag er uenige med sin regjering om finansieringen av jernbanen. - Det handler om politisk vilje, sier SV-politiker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): - Prosjektfinansiering er helt klart en forutsetning for å lykkes med jernbaneutbyggingen, sier Signe Øye, leder av Arbeiderpartiet i Østfold til ABC Nyheter.

Også SV mener at prosjektfinansiering er veien å gå:

- Jeg kan ikke se at det skal være umulig å finansiere hele prosjektets levetid. Det handler bare om politisk vilje, og prosjektfinansiering er ikke noe hokuspokus å få til, sier Roy Eilertsen, leder av SV i Østfold.

- Johnsen bør lytte til Johnsen

Større forutsigbarhet

«Prosjektfinansiering» er altså ordet. Dette innebærer at hele beløpet stilles til rådighet når man vedtar å bygge eller utbedre en jernbanestrekning. Det betyr bedre forutsigbarhet, siden Jernbaneverket slipper å forholde seg til bevilgninger over statsbudsjettet år for år.

Og Øye og Eilertsen får støtte av Senterpartiet:

- Vi er positive til prosjektfinansiering, fordi vi ser at prosjekter kan gjennomføres med større forutsigbarhet. I tillegg får man mer igjen for hver krone når man ikke må vente på bevilgninger over statsbudsjettet hvert år, sier Per Inge Bjerknes, som er gruppeleder i Senterpartiet i Østfold.

Endret mening da han ble minister

Gira på mer tempo

Dermed er de tre uenige med sin egen regjering, som holder fast ved at utbygginger skal finansieres over statsbudsjettet fra år til år.

Både Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet i Østfold mener at det er på tide å tenke nytt for å få opp utbyggingshastigheten.

Signe Øye (AP)Signe Øye (AP)

- Det er ikke noen hemmelighet at vi er veldig gira på mer tempo. Vi synes det går for sakte, og det er ingen grunn til å vente med å sette opp farten. Strekningen mellom Oslo og Ski bør kunne forseres, og kan stå ferdig allerede i 2015, sier Eilertsen.

150 prosent belastning

«Alle» er enige om at Norge har store og uløste problemer når der gjelder jernbane. Jernbaneutbygginger har vært finansiert ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet, selv om prosjekter er estimert til å vare mye lengre.

For eksempel så kjøres jernbanestrekningen Oslo–Ski i dag med 150 prosent belastning i rushtiden, og utgjør en flaskehals i det norske jernbanenettet. Denne strekningen er forventet ferdig i 2022.

Uten økt kapasitet på strekningen er det ikke mulig å øke tilbudet, verken for person- eller godstransport, selv om etterspørselen er stor.

Per Inge Bjerknes (SP)Per Inge Bjerknes (SP)

Bjerknes mener at man bør tenke på hele Østfoldbanen istedenfor å dele det opp i flere strekninger:

- Vi må løse hele strekningen under ett, for ser man bare på mindre strekninger, flyttes bare flaskehalsen videre. Derfor er det viktig at problemene for hele østfoldbanen løses, fra Oslo til Halden.

- Jernbanen kan ikke ta imot mer penger!

Sparer tid og penger

Jernbaneverket er forsiktig med å uttale seg, men bekrefter at en slik finansieringsmodell medfører flere positive ting med seg.

- Det jeg kan si, er at Jernbaneverket er opptatt av forutsigbar finansiering, at vi har en finansieringsform som gjør at det blir mulig å gjennomføre prosjekter optimalt. Men hvordan det skal gjøres, overlater vi til politikerne å bestemme, sier etatsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket.

- Når det gjelder prosjektfinansiering så har vi gjort noen beregninger som viser at vi kunne spare en del tid og kostnader på strekningen mellom Asker og Lysaker. Det skyldes at man med prosjektfinansiering kunne jobbe mer sammenhengende, sier han.

- Ingen signalfeil i 2012

- Ikke politikerne sin feil

Roy Eilelrtsen (SV)Roy Eilelrtsen (SV)

Tore Killingland i Jernbanealliansen går langt i å frikjenne politikerne:

- Jernbaneverket må vente til neste år, til det neste statsbudsjettet. Det er ikke politikerne sin feil at det har blitt sånn – det skyldes det økonomiske systemet som i hovedsak er byråkratisk og ikke politisk bestemt. Selv om det er penger i systemet, får man ikke bygd ut raskt nok.

Han viser til at hvis Jernbaneverket vil gjøre om på et prosjekt, må de gå til statsråden, som igjen må til Stortinget. Dette gjelder prosjekter med kostnader helt ned til 50 millioner. Statens vegvesen sin grense er på 200 millioner.

- Det betyr at man blir sittende med små putleprosjekter. Det rimer ikke at det er så stor forskjell.

Personvernpolicy