Afghanistan-soldater raser over lønnsforskjeller i krigsområdet:- Må vi miste en kollega før det ryddes opp?

(Afghanistan): De norske soldatene i NSE/NCC i Camp Nidaros Mazar-e-Sharif har tålmodig ventet på en fair behandling av spørsmålet rundt dette med differensiert lønnplassering i operasjonsområdet, innført av forsvarstaben i juni 2009.

Det er trist å høre at ansvarlige offiserer, byråkrater og politikere som sitter trygt og godt i Norge ca. 450 mil unna, ikke unner de norske soldatene lik lønn for likt arbeid når de risikerer liv og lemmer til daglig for å hjelpe det Afghanske folk.

Man delte opp styrkene i Afghanistan i lønnsområder, slik at det ble et skille mellom soldatene i regionen.

Argumentene fra forsvarstaben var at alle soldatene som samarbeidet med de afghanske sikkerhetsstyrkene, skulle tjene best med den risikoen det samarbeidet krever.

Disse ble plassert i lønnsområde A.

NSE skal planlegge å gjennomføre all logistikktjeneste for understøttelse av norske avdelinger i hele Afghanistan.

De anser oss som B–soldater til tross for at soldatene i Camp Nidaros ferdes, samarbeider og jobber sammen med de andre norske soldatene.

Alle soldatene er plassert i lønnsområde B.

NSE/NCC i Mazar-e-Sharif kjører forsyningerkolonner og eskorterer i de samme områdene som PRT-avdelingen. Arbeidsgiver brukte styringsretten sin i denne saken i juni 2009. Organisasjonen ble invitert til et møte, men forstod at dette var ferdig vedtatt, og mulighetene til forhandlinger ikke eksisterte.

Forsvarstaben og Forsvarsdepartementet har ikke hørt på soldatenes organisasjoner (NOF-BFO) eller tillitsvalgts argumenter i saken. Organisasjonene(NOF-BFO) og tillitsvalgt har kjørt en saklig argumentasjon og synliggjort urettferdigheten i denne lønnspolitikken for Forsvarstaben og FD.

Organisasjonene og tillitsvalgt ble invitert til et møte med Forsvarstaben hvor agendaen kun var å ha et møte. Forsvarstaben var ikke villig til å fire en tomme på dette.

Saken har utviklet seg til en ren prinsippsak fra arbeidsgiversiden.

Noen kjennsgjerninger:

* Den største faren i området er veibomber og selvmordsbombere. På tre år har dette økt med 670 prosent.

* I området hvor de norske soldatene ferdes og opererer, blir de daglig overfalt og beskutt av opprørere og kriminelle bander

* Opprører og andre kriminelle infiltrerer Natostyrkene for å svekke moralen. En ANP (Afghan National Police) som samarbeider med Natos styrker skjøt plutselig to svenske soldater og en tolk uten forvarsel i Mazar-e-Sharif, kun 45 km. utenfor teltduken vår.

* Opprørerne og andre kriminelle er blitt bedre rustet til strid den siste tiden. Veibombene de lager klarte å ødelegge det best pansrete kjøretøyet vi har i området (CV90), og tok livet av en norsk soldat.

Min subjektive tolkning av risikoen i området er at han kanskje ikke blir siste norske soldaten som faller her nede i Afghanistan

Soldatene i Camp Nidaros vil føle seg like mye verdsatt, som andre soldater i området. Denne lønnsplasseringen foretatt av Forsvarstaben provoser soldatene og fjerner deres fokus fra oppgavene.

Paradoksalt nok er kollegaer i Tsjad plassert i lønnsområde A, til tross for at trusselnivået er mye lavere enn i Afghanistan.

Hvor man enn befinner seg i Afghanistan som Nato-soldat er det høy risiko for at man blir utsatt for farlige situasjoner. Det er ikke slik at en strek i kartet tegnet av forsvarstaben hindrer opprørene og de kriminelle bandene å operere overalt i operasjonsområdet.

Det er vel heller ikke riktig at forsvarstaben skal bestemme hva som er belastning, og hva som ikke er belastning i operasjonsområdet. Må vi miste en soldatkollega i NSE/NCC i Camp Nidaros før offiserer, byråkrater og politikere i Norge rydder opp.

Jeg håper på vegne av mine gode medsoldater at de som kan ordne opp i dette tar til vettet, og gir soldatene i Camp Nidaros den respekt og anseelse de fortjener.

Med hilsen

Bjørnar Aron Aronsen, tillitsmann NSE XVII