- Timeglasset renner ut! sier Natur og Ungdoms leder Ola Skaalvik Elvevold idet Erik Solheim skal få sin Klimakur. Foto: Thomas Vermes
Fikk klimatiltak enda en gang
- Gjør noe nå! oppfordret Natur og Ungdom da Erik Solheim fikk en katalog over mulige norske klimatiltak. Det skjer 20 år etter SFTs første klimakatalog.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klimakur 2020
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lanserte i oktober 2008 prosjektet Klimakur 2020.
Under ledelse av Klima- og forurensningsdirektoratet har en rekke etater utredet sektorvise tiltak for å redusere norske klimautslipp med inntil 22 millioner tonn innen 2020, i forhold til utslippene som ellers er beregnet til å bli 59 millioner tonn da.
Klimakur er en katalog av tiltak som politikerne skal kunne velge fra, for å oppnå Stortingets klimaforlik om å redusere utslippene med 12-15 millioner tonn.
Klimakur-rapportene skal nå ut på høring. Deretter vil regjeringen utarbeide en stortingsmelding med forslag til hva som skal gjøres.
(ABC Nyheter): Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) fikk i formiddag overrakt en katalog over klimatiltak som kan redusere norske klimautslipp med 22 millioner tonn CO2 innen 2020. Det er sammenliknet med de 59 millioner tonn norske utslipp vi ellers vil ha i 2020.
- Vi viser fram valgmulighetene. Målet i Stortingets klimaforlik er å redusere norske utslipp med 12-14 millioner tonn, og her presenterer vi tiltak som gjør at politikerne har noe å velge i mellom.
Det sa direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet, som har ledet jobben, da hun overrakte katalogen, kalt Klimakur 2020, til Solheim.
Les hos direktoratet: Alt om klimakur 2020.
- Ingen tid å miste
Erik Solheim fikk utdelt et timeglass av Natur og Ungdom da han ankom, som symbol på ungdommens utålmodighet med å få gjort noe.
Ellen Hambro fulgte opp i salen:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Flere av tiltakene krever raske beslutninger for å oppnå utslippskutt i 2020.
- Det er ingen tvil om at det haster. Tiltakene vil bli dyrere og ha mindre effekt jo lenger vi venter, slo Solheim fast.
Kilovis og årevis
Da Solheim lanserte prosjektet Klimakur i oktober 2008, tok ABC Nyheter med 6,5 kilo med utredninger av norske klimatiltak fra de siste 20 årene.
- Det bare skjer ikke noe! utbrøt Solheim.
Og en rekke av tiltakene som er utredet i Klimakur-rapporten som ble lagt fram i dag, var med - og vel så det - da samme direktorat (den gang under navnet Statens forurensningstilsyn, SFT) la fram sin Tiltakskatalog for reduksjon av klimagasser i Norge i 1990. Den inneholdt 60 konkrete tiltak med beregnet prislapp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI praksis har resultatet ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB, blitt at norske klimautslipp økte med 7,6 prosent fra 1990 til 2008 – til 54,0 millioner tonn.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes hos SSB: Så store er norske klimautslipp før og nå.
Transportkutt nå...
Samferdselssektoren er eksempel på Norges store utslippsproblemer der tiltakene forelå allerede for 20 år siden.
Gjorde klimakur: Ellen Hambro ga Erik Solheim en pakke klimatiltak. Foto: Thomas Vermes
I dag presenterte veidirektør Terje Moe Gustavsen tiltakene på samferdselssektoren. Den står for en tredjedel av norske utslipp.
- Vi har utredet 60-70 tiltak. Overgang til biodrivstoff gir det største kuttet, 1,8-1,9 millioner tonn CO2. Kostnadene ligger på 1000-1400 kroner per tonn i reduserte utslipp, sier Moe Gustavsen.
Han forutsetter en innblanding av biodrivstoff på 10 prosent.
- Så har vi blant annet forutsatt at 5 prosent av bilene skal være elbiler, og bilene skal være mer utslippseffektive, fortsatte han.
På ferjesida er det lagt opp til gassferjer på de 30 mest trafikkerte linjene skal legge om til gassdrift. Dieseltogstrekninger skal elektrifiseres.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg ikke minst skal flere av oss over på kollektivtrafikk.
- Kollektivutbygging som gjøres uten at privatbilene samtidig reguleres, gir liten gevinst, advarer Moe Gustavsen imidlertid, og legger til:
- Men dersom man kombinerer kollektivutbygging med dobling av drivstoffpriser og bompengesatser og halvering av kollektivtakstene, kan vi redusere med 1,2 millioner tonn.
Artikkelen fortsetter under annonsenTransportkutt da...
Men se hva som forelå av forslag til tiltak på transportsektoren i den nå 20 år gamle Tiltakskatalogen:
- Avgasskrav vil redusere nitrogenutslippene med 40.000 tonn i reduserte klimautslipp i 2010, med 230.000 tonn fra varebiler og 270.000 tonn fra tunge kjøretøy.
- 8 eller 18 prosent av bussene skal gå på naturgass innen 2010.
- Overgang til LPG-drevne kjøretøy.
- 10 eller 30 prosent av alle personbiler skal være elektrisk drevne innen 2010.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Energieffektivisering i personbiler skal redusere drivstofforbruket med 25-35 prosent.
- Ved å få trafikk over fra personbil til sykkel, gange og kollektivtrafikk, å få flyreisende over på jernbane og økt kameratkjøring, og gods fra vei til bane og båt, kan utslippene reduseres med 1,9 millioner tonn ved samme transportmengde.
- Innenriks sjøfart: Energieffektivisering skal redusere drivstoffbruken med 20-40 prosent innen 2005. Motortekniske tiltak og gassdrift skal redusere utslippene med 508.000 tonn innen 2005.
- Flytrafikk: Overgang til propfanmotorer gir 40 prosent lavere drivstoff-forbruk og utslipp. Gir 600.000 tonn mindre utslipp i 2010.
Petroleumssektoren nå...
Utvinning på sokkelen, som står for 27 prosent av norske utslipp, er et annet talende eksempel:
Oljedirektør Bente Nyland la i dag fram to rapporter: Klimatiltak i petroleumssektoren og ett om fangst og lagring av CO2.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi har utredet kutt på 5,5 millioner tonn CO2 på disse tiltakene, sa Nyland, og beskrev noen av tiltakene:
Artikkelen fortsetter under annonsenDet skal skje ved energieffektivisering, elektrifisering av installasjoner til havs med kraft fra land og karbonfangst og –lagring for landanlegg.
- Men vi tror ikke alle disse prosjektene kan fullføres innen 2020. Vi tror det er mulig å kutte maksimalt 3 millioner tonn innen 2020, presiserte Nyland.
Petroleumssektoren da...
Nei, det er for sent å rekke alle tiltakene nå. Men se hva Direktoratets Klimakatalog anno 1990 foreslo:
- Ta i bruk inertgass (nitrogen) i stedet for fakling av naturgass. Kan gi 90 prosent reduksjon.
- Redusere utslippene fra gassturbiner ved å tilføre elektrisk kraft fra land. Kan gi 80 prosent reduksjon.
- Redusere utslippene av metan for oljeinstallasjonene.
I tillegg gikk Klimakatalogen fra 1990 inn for CO2-rensing og –fangst offshore:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Redusere utslipp fra 1000 MW offshore gasskraftverk ved å fange og lagre 3,3 millioner CO2-ekvivalenter.
Derimot er Klimakurs beregnede utslippskutt som følge av rensing og deponering av CO2 på land, nye tiltak i forhold til den gang.
Bygning og energi
Nytt nå er også fokus på tiltak for å gjøre bygninger mer energigjerrige. Direktør Agnar Aas i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, forteller at Klimakurs tiltak vil føre til at etterspørselen etter fossil energi vil gå ned med 20-25 TWh (sammenliknet med Norges årlige forbruk på rund 110 TWH, journ. anm.).
- Men klimakuren vil føre til at bruk av bioenergi vil øke med 13-20 TWh. Bruk av elektrisk kraft blir ikke særlig endret, forteller Aas.
- Det er en betydelig utfordring å få på plass produksjonsanlegg og logistikk for å få tilgangen på bioenergi på plass innen 2020, understreker NVE-direktøren.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Og behovet vil overstige det nasjonale potensialet for produksjon av bioenergi. Konsekvensen blir økt uttak og økt import av bioenergi, også biodrivstoff, sier Agnar Aas.
Dilemma om bioenergi
Erik Solheim ser selv dette dilemmaet:
- Overgang fra fossil til bio viser jo reduksjon av utslipp i Norge, men tar ikke med de økte utslippene i andre land ved dyrking av planter til drivstoff. Nettovirkningen globalt blir derfor mindre, påpeker miljøstatsråden.
