- Bolivia-rømling burde sitte i varetekt

(ABC Nyheter): Søndag kom den 20 år gamle jenta fra Lillesand til Norge etter å ha blitt holdt tilbake i Bolivia siden hun og to andre jenter ble tatt med 22,5 kilo kokain i bagasjen. Hun brøt dermed vilkårene for kausjonsavtalen som ble inngått før jul. Jenta er fortsatt tiltalt, men kommer ikke til å bli utlevert av norske myndigheter. Utlendingslovens paragraf 2 umuliggjør nemlig utleveringen av norske statsborgere til andre land.

- Det er ikke i Frps interesse at denne jenta, som er tiltalt for alvorlige narkotikalovbrudd, skal gå fritt på gata i Norge. Jeg mener hun burde bli satt i varetekt i Norge, i alle fall inntil denne saken er avklart med bolivianske myndigheter, sier leder for Justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg, til ABC Nyheter.

Kommunikasjonssjef i Justisdepartementet, Gunnar A. Johnsen, sier til ABC Nyheter at det er en sak for Kripos eller den lokale statsadvokaten å avgjøre, og noe departementet ikke skal legge seg opp i.

For tidlig av Støre

Han gjør det klart at han snakker på generelt grunnlag, og at han ikke tar hensyn skyldspørsmålet i saken.

- Men hvis hun er skyldig, så er det klart at hun må dømmes og straffes for det hun har gjort. Jeg registrerer at Kripos avventer saken inntil de blir kontaktet av bolivianske myndigheter. Jeg synes det er for tidlig av utenriksministeren å konkludere i denne saken allerede, sier Sandberg.

ABC Nyheter har ikke lykkes med å få kontakt med Kripos mandag ettermiddag, men tidligere på dagen gjorde Kripos det klart at de avventer situasjonen.

– Kvinnen har status som siktet hva angår denne etterforskningsbistanden, som altså er gjennomført etter anmodning fra Bolivia, sier politiadvokat Joachim Staff i Kripos.

- Må få avklaring raskt

Per Sandberg mener norske myndigheter umiddelbart skulle tatt kontakt med myndighetene i Bolivia for å få avklart situasjonen.

Overfor ABC Nyheter bekrefter kilder i Utenriksdepartementet at man nå jobber med en offisiell henvendelse til myndighetene i Bolivia. Det som synes klart utfra meldinger i norske medier, er at bolivianske myndigheter er klar over rømmingen.

Norske myndigheter har det siste årene vært involvert i en rekke saker der spørsmål om utlevering og jurisdiksjon har stått sentralt. Kongo-saken, Natal-saken

Aller mest omtalt har saken med Martine Vik Magnussen vært. Den antatte gjerningsmannen Farouk Abdulhak rømte til hjemlandet Jemen kort tid før man fant liket av den norske studenten. Siden den gang har britiske og norske myndigheter utøvet betydelig politisk press for å få Abdulhak utlevert til Storbritannia. Jemen har det samme regelverket som Norge, som forbyr utleveringen av deres egne statsborgere.

Spiller på ære

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger brukt ord som ære og anstendighet om Jemens ansvar for å få Abdulhak stilt for retten.

- Jeg tok opp hvilken tragedie denne saken er for de etterlatte og understreket at det også handler om anstendighet og ære for et land å la en antatt drapsmann gå fri, sa Støre til NTB i januar etter at han hadde møtt Jemens utenriksminister.

At Norge kommer til å fortsette å utøve press mot Jemens synes også klart, utfra en uttalelse gitt bare dager før Barack Obama kom til Norge i desember. - Utfordringene er at Jemen ikke utleverer borgere til Storbritannia og vi har begrensede maktmuligheter til å tvinge igjennom en slik maktutlevering. Men Norge vil fortsette, formelt og uformelt, med å ta denne saken opp, sier Støre.

- Paradoks

En utlevering av den 20 år gamle jenta er uansett ikke aktuelt, ifølge Justisdepartementets uttalelser i dag.

– Hun kan ikke utleveres i henhold til utleveringslovens paragraf 2, sier kommunikasjonsrådgiver Steffen Sundgot Aagedal.

Per Sandberg sier at han ser paradokset i måte de to sakene håndteres, men mener likevel at det er forskjeller som er viktige.

- Det viktigste er jo at Abdulhak også har amerikansk statsborgerskap, noe som gjør situasjonen annerledes, sier han til ABC Nyheter.

Kommer med lovforslag

Problematikken med barnefordelingssaker der barna har to statsborgerskap er noe som opptar Sandberg, og han kommer til å legge frem et forslag i Stortinget som for å håndtere saker som Skah-saken på en bedre måte.

- Jeg registrerte at det var en professor som mente at man kanskje måtte opprette en internasjonal domstol til å forvalte barnefordelingssaker der barna har to statsborgerskap. Det kan hende at det er veien å gå, sier Sandberg.