Kinderegg-effekten på en søndag

(Foto: Colourbox.)
(Foto: Colourbox.)

For en fantastisk dag for landets blomsterhandlere! Fastelaven, morsdag og Valentine på en og samme søndag. Blomster til mor, blomster til kjæresten og ris til hele gjengen. Kinderegg-effekten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For en fantastisk dag for menn med mødre og kjærester. Nå kommer de unna med bare en bukett – og en dag å huske. Det eneste som mangler nå er at vi hadde vært EU-medlemmer også!

Det er ingenting jeg blir blidere av enn å få blomster. De som sier at vi damer er vanskelige og kompliserte, tar helt feil. Det er bare å gi oss en rose, så blir vi som smør. Særlig på en søndag som denne. På den annen side, - nåde den som kommer til å glemme dette nettopp på en søndag som denne!

Sånn til hverdags, når det er lenge til neste høytidstemte dag, innser jeg at slett ikke alle har skjønt det enkleste triks i verden og helt på egenhånd bedriver jeg da i stedet utstrakt ”smør-blid-behandling”. Fordi det snart er helg. Fordi det skal bli rent i huset. Eller - fordi jeg har fortjent det, nemlig!

Det er selvsagt en åpenbar mulighet for at manglende romantiske buketter fra nordmenn på en ganske alminnelig torsdag, rett og slett skyldes at det er for dyrt og uhyre forgjengelig. Det er billigere med morsdag og Valentine i Frankrike. Der står en favn full av roser lenger også! Det er mulig norske menn egentlig ikke er så ulike kontinentets herrer, de er bare galante på en måte som ikke synes så godt. Og praktiske. Jeg er ikke det. Og står heller i fare for å bedrive krisemaksimering i egen økonomi, enn å stå over følelsen det gir å bære hjem friske blomster til helgen. Det er jo som på film! Pakke ut bugnende buketter, sette dem i svære vaser dandert rundt i huset og late litt som det var en hemmelig beundrer som har blakka seg for anledningen.

Nå er ikke bukettene mine så veldig overdådige, når sant skal sies. Min fantastiske blomsterhandler rett nedi gata, til tross. Han er av det slaget som frister med de vakreste dekorasjoner og mest duftende inngangsparti man kan tenke seg. En pasjonert blomsterelsker som vil ha glade kunder og heller vil legge ned butikken, enn å selge dårlig kvalitet og kjedelig innpakning. En blomsterhandler til å bli glad av! Dessuten er vi hjertens enig.

Hadde det vært opp til ham skulle jeg fylt favnen med tunge liljeklokker og tulipaner fra Amsterdam – uten å gå personlig konkurs av den grunn. Hadde det vært opp til ham skulle jeg kunne beundre hvert kronblad i dagesvis. Men det er ikke opp til ham. Det er opp til Landsbruksdepartementet. Det eneste skår i min blomsterglede – er Landbruks-departementet. Eller de herrens år 1994 og 1972.

249% i toll betaler blomsterhandleren for avskårne blomster nesten hele året. En liten stakket stund, omtrent på den tiden det ikke er en tulipan å oppdrive i Norge selvsagt, er tollsatsen nedi 75%. Hvorfor? Jo fordi vi selvsagt skal støtte opp om norsk blomsterproduksjon. Norsk hva..? kan man så spørre. Jo, nettopp. En gang var det noen som kom på at en helt naturlig utvikling av et bærekraftig norsk landbruk var å slå seg på produksjon av tulipaner og liljer oppunder polarsirkelen.

Hvordan det kan bli butikk av slik, kan man jo også med all mulig rett spørre. Og det eneste svaret er dessverre: – å stenge konkurrentene ut fra markedet med statens hjelp. At staten lager tollmurer så høye at ikke en gang min pasjonerte blomsterhandler nedi gata kjøper inn en fransk tulipan som jeg hadde måttet betale hundrevis av kroner for. Han vet – og jeg vet, at det ville blitt en uhyre sjelden handel. Ergo, slik legges et godt grunnlag for såkalt lønnsom norsk blomsterproduksjon.

Derfor har vi ikke tulipaner fra Amsterdam, men fra Lier – med løk fra Holland riktignok.«Godt norsk » liksom. Det finnes dem som kan holde taler om behovet for «sjølforsyning». Jeg sliter med det generelt når det gjelder mat og jeg, men i hvert fall når det kommer til blomster lurer jeg på hvilken krise eller krig som skulle gjøre det tvingende nødvendig å sørge for at vi er selvberga med blomster?! Nå skal det likevel sies at det slettes ikke er like ille for alle planter. Ta den grusomt kjedelige nelliken for eksempel, den får du som forbruker uhyre billig fordi det ikke er mer enn 0,6% toll på den. Roser fra Kenya også. Og akkurat her har vi det eneste anstendige smutthullet i den norske inngjerdingen. MUL-landene, eller enkelt sagt våre afrikanske hovedsamarbeidsland, har siden 1995 fått 0-toll på sin eksport av enkelte landbruksvarer til oss. Inkludert blomster. Bra for Kenya og bra for oss som liker en røslig rosebukett.

Så med mindre man kjenner en særlig omsorg for de rundt 120 produsentene av norske avskårne blomster, gjenstår kun et annet argument for tollsatsene. Sysselsetning i tollvesenet. Tenk bare på hvordan denne bestemmelsen skal håndheves: «tollsats for roser i tiden 1. april - 31. oktober; blomster og blomsterknopper som hører under andre varenummer i posisjonen enn de spesifisert i varenummer 06.03.1110 når disse inngår i blandede buketter hvor roser gir bukettene deres vesentlig karakter – 249%»

Se for deg de stakkars tollerne som skal vurdere om rosene, orkideene, tulipanene eller liljene utgjør en ”vesentlig karakter” av buketten, neste gang du frydefullt stikker nesa nedi en sådan. Det er regelverket sitt det, tenker jeg. Visste du forresten at du bare kan ta med deg 25 blomster hjem fra utenlandsreisen uten å gå på rød sone og fortolle?!

Hadde vi som sagt bare vært EU-medlemmer, ville det vært fri flyt av blomster og. Jo da jeg vet at over halvparten av befolkningen mener det meste som kommer til å flyte fritt er farlig – og at de færreste vil vinnes over på ja-sida av en billig rose bukett. Skjønt – hvis den kom i raus langstilket utgave i hemmelighetsfull innpakning på døra? Da snakker vi! Lykkelig kjæreste, rørt mor - og en plutselig synelig galant kavaler med penger på bok! Kinderegg effekten! Happy Valentine!

Personvernpolicy