Prisen for å overleve

Sofi Oksanen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen «Utrenskning». Nå foreligger den på norsk. (Foto: Leif Gjerstad)
Sofi Oksanen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen «Utrenskning». Nå foreligger den på norsk. (Foto: Leif Gjerstad)

Som barn innså Sofi Oksanen at det var forfatter hun ville bli. Nå topper hun bestselgerlistene i Finland og har vunnet det som er å vinne av priser i hjemlandet med sin roman «Utrenskning»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


- Jeg har likt historiefortelling fra jeg var bitteliten, og drømte om å bli en historieforteller allerede i barnehagen. Men så leste jeg i et magasin for barn at nesten alle barn ville bli forfattere, og da tenkte jeg at drømmen min sikkert var så urealistisk at jeg slo fra meg tanken om forfatterlivet.

- Få år seinere, da jeg var tolv, skjønte jeg likevel at det jeg hadde lest i bladet måtte være feil, siden jeg ikke kjente til noen andre enn meg selv som bar på en forfatterdrøm. Fra den dagen var målet klart, det var forfatter jeg ville bli, forteller 33-årige Sofi Oksanen.

Fra drøm til virkelighet

Og forfatter er hun blitt. I fjor kom hennes første roman på norsk, «Stalins kyr», og i disse dager er hun aktuell med sin andre norske bok, «Utrenskning». En roman som egentlig ikke var ment som en roman.

- Nei, den begynte som et teaterstykke på den finske nasjonalteatern i Helsingfors for snart tre år siden. Men da prøvene startet innså jeg at jeg satt på for mye materiale for en sceneversjon, og spørsmålet ble hva jeg skulle gjøre med alt ekstramaterial, forteller Sofi Oksanen, utdannet dramaturg ved den finske teaterhøyskolen.

Svaret ble å transformere stykket til romanen med den finske tittelen «Phudistus». Og den språklige briljansen og fortettede handlingen har forført lesere og kritikere slik at Sofi Oksanen er blitt beæret med de to viktigste litterære prisene i sitt hjemland, Runeberg- og Finlandiaprisen.

Fargerik forfatter

Oksanen er før øvrig ikke bare den første noensinne som har fått de to prisene for samme bok, hun er også tidenes yngste Finlandia-vinner – og trolig også den mest fargerike.

For når ABC Nyheter treffer Sofi Oksanen, får den knallrøde lenestolen hun sitter behagelig tilbakelent i skarp konkurranse fra forfatteren selv, i kampen om å være det mest fargerike innslaget i kafeen på toppen av Oslo-hotellet.

De diskret kledde kvinnene i 60-årsalderen ved nabobordet blekner i hvert fall helt, sammenliknet med Oksanen, der hun sitter med et like stort som voldsomt mørkt hår ispedd fiolette fletter. Og mens ringer og smykker myker opp den strenge, svarte drakta og støvlene, skaper rød øyenskygge og strenge briller en slående effekt i et blekt vinteransikt.

Sofi Oksanen tar sitt goth-image seriøst.

- Det finnes mange goth-retninger, men den jeg er opptatt av er EBM, Electronic Body Music, forteller Oksanen som mer likner en outrert popstjerne enn en nordisk råds litteraturprisnominert forfatter.

- Det er en ære å bli nominert, og vinner jeg blir jeg både stolt og glad. Men med tanke på Nordisk Råd-prisen er jeg veldig glad for at jeg allerede har fått de finske prisene. Jeg har fått så mye oppmerksomhet og anerkjennelse for «Utrenskning», at det egentlig ikke er så viktig om det blir enda mer. Jeg har nå kommet dit hvor konsekvensen av enda mer ære og suksess først og fremst betyr at jeg ikke får tid til å skrive noe nytt. Og det er snart på tide!

Les også «Brage-intervju med Knausgård»

Les også «Espedal ville skrive som en kvinne»

Pendler i tid

I tid pendler «Utrenskning» fram og tilbake mellom 1940- og 1990-tallet, og spinner rundt skjebnene til tre generasjoner kvinner i en familie, med utgangspunkt i møtet mellom den gamle estiske kvinnen Aliide og den unge jenta Zara.

Aliide har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland, mens Zara har vokst opp i det østlige Russland, før drømmen om et bedre liv lokket henne til Vest-Europa. Men i stedet for å finne gull og grønne skoger blir Zara et offer for traficking. Hun blir fysisk og psykisk mishandlet og tvunget til prostitusjon, før hun i starten av boka klarer å unnfly sin russiske gangsterhallik og havner på tunet utenfor Aliides hus.

Ikke helt tilfeldig skal det snart vise seg, etter hvert som de to kvinnenes historier utfolder seg og fletter seg inn i hverandre. Med stikkord som rå maktutfoldelse, svik, overgrep, skam og ydmykelse.

Kampen for å overleve

- Noe forenklet kan vi si at boka kretser rundt to hovedtemaer: hva må til for å overleve og hva er prisen du må betale for det, forklarer Sofi Oksanen og peker på bakteppet til boka: et krigsherjet Estland hvor sovjetiske okkupanter avløses av tyske som igjen må vike for sovjetiske okkupanter.

- Da Sovjet okkuperte Estland ble alt snudd på hodet. Lovene ble endret, og den kjærligheten estere måtte føle for sitt land ble plutselig forbudt. Nå skulle folk elske Sovjet i stedet, og gjorde du ikke det kom psykiatrien inn på en veldig brutal måte. Å ikke elske Sovjet ble diagnotisert som en mental lidelse, og resultatet ble fengslinger, familieoppløsninger, deportasjoner og henrettelser.

- Når du lever i et land og opplever slikt, hvordan går det da med tilliten til myndighetene? Og hvordan går det med menneskene?

Finsk-estisk bakgrunn

I likhet med «Utrenskning» utspiller også hennes forrige bok på norsk, «Stalins kyr» seg i Estland, noe som selvsagt ikke er en tilfeldighet.

- Jeg har finsk far og estisk mor og har vokst opp i spennet mellom to ulike land og samfunnssystem.

- Det har derfor vært viktig for meg å skrive disse bøkene, fordi du finner så lite skjønnlitteratur om Estland og landets fortid. I Vesten er Estland et nesten helt blankt felt, siden det så lenge bare var en anonym del av Sovjet. Selv ikke i Finland har interessen for Estland vært så stor som man kunne tro, med tanke på den geografiske nærheten. En av grunnene er at det ikke er så mange estere i Finland, fordi den finske regjeringen under Sovjet-tida sendte estiske flyktninger tilbake til Sovjet, forteller hun.

Trosset Sovjet

Sofi Oksanen er oppvokst i Jyväskylä, på den finske landsbygda, før hun som 19-åring flyttet til Helsingfors. Men hun har også bodd en kort stund i Estland, viser det seg.

- Da jeg var tre år jobbet min far ett år i Tallin, og da bodde vi i en enorm drabantby som russerne hadde bygget i utkanten av byen. Jeg husker litt fra den tida, men de fleste Estlands-minnene er fra besøkene hos mine besteforeldre. De bodde på landsbygda, men fordi det var et stort sovjetisk militærområde i nærheten var det vanskelig å få visum dit. Vi måtte møte dem i en by i nærheten i stedet, men noen ganger dro vi til dem uansett, røper hun smilende.

Ustabile tider

Grepet med å legge handlingen i «Utrenskning» til både 1940- og 1990-tallet forklarer Sofi Oksanen med at de to periodene har noe til felles. Politisk ustabilitet.

- På 40-tallet hadde du krigen, og på 90-tallet gikk det gamle Sovjet-systemet i oppløsning. Og i ustabile tider er det alltid noen som utnytter situasjonen til å sikre seg mer økonomisk eller politisk makt. Da Sovjet kollapset mistet folket i tillegg sin sosiale trygghet, og når mennesker kjemper en desperat kamp for å overleve, blir mange av dem et lett bytte for kriminelle.

I «Utrenskning» har Oksanen synliggjort dette framfor alt gjennom Zara, som vi på nært hold får oppleve bli seksuelt misbrukt og voldtatt av russiske gangstere, i et ledd på å knekke hennes motstandsvilje. Samtidig blir hun videofilmet i de mest ydmykende situasjoner, mens halliken truer å sende videoene til bestemor i Vladivostok, dersom hun prøver på å flykte.

Kvinnenes plass - og skjebner

Men selv om store linjer trekkes opp i fortellingen, foregår det aller meste av den fysiske handlingen i huset til Aliide. En konsekvens av at «Utforskning» startet sitt liv på teaterscenen, men også fordi Oksanen ønsket å settes fokus på kvinnenes situasjon i «den hjemlige verden» i urolige tider.

- Historier om krig og konflikter handler gjerne om menn og de store slagene. Men kvinner er en viktig del av den passive motstandskampen, og de estiske skogsbrødrene, som frihetskjemperne ble kalt, kunne ikke klart seg uten støtte fra sine kvinner, sier Oksanen.

Hun mener denne rammen også skaper en gyldighet som strekker seg langt utover kvinneskjebnene i boka, både i tid og rom.

- Du kan bytte ut samfunnene, regimene og makthaverne, men i alle konflikter til all verdens tid er kvinner blitt voldtatt og seksuelt misbrukt. Det er det ene konstante i alle kriger, hevder Sofi Oksanen. Som helt til slutt røper at også neste bok vil utfolde seg i Estland.

- Men deretter får jeg se meg om etter andre temaer og steder å plassere bøkene mine i!

Personvernpolicy