Gir ikke opp håpet i Martine-saken

Odd Petter Magnussen og etterforskningsleder Jessica Wadsworth fra London-politiet under onsdagens pressekonferanse om det uoppklarte drapet på Magnussens datter Martine Vik Magnussen i London i 2008. (Foto: Åsa Westerlund / SCANPIX)
Odd Petter Magnussen og etterforskningsleder Jessica Wadsworth fra London-politiet under onsdagens pressekonferanse om det uoppklarte drapet på Magnussens datter Martine Vik Magnussen i London i 2008. (Foto: Åsa Westerlund / SCANPIX)

Britisk politi roser familiens innsats for å få til en rettssak i Martine-saken, men innser at det kan ta tid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tilsvarende saker helt tilbake til 80-tallet står fortsatt uten avklaring.

Etterforskningslederen i Martine-saken, Jessica Wadsworth i London-politiet, vet av erfaring at saker hvor en mistenkt forbryter befinner seg i et land som ikke har utleveringsavtale, kan trekke ut i tid.

Distriktet hennes har saker som strekker seg helt tilbake til 1987, hvor man fortsatt venter på å få satt i gang en rettssak.

Les også: Martine-saken står i stampe

Samtidig mener hun Martine-saken er spesiell, særlig på grunn av det store engasjementet familie og venner viser.

– Vi har jobbet med familien i to år og ønsker virkelig at den får rettferdighet. Så vi fortsette å trykke på, sier hun til NTB.

Roser Magnussen

Onsdag deltok hun og Martines far, Odd Petter Magnussen, på en åpen høring om status i saken ved Westminster Coroner’s Court i London.

Foran et stor flokk norske og britiske journalister fastslo møtelederen Paul Knapman at saken står på stedet hvil. Den mistenkte Farouk Abdulhak blir nemlig fortsatt etter alt å dømme holdt skjult av familien i Jemen.

Wadsworth mener likevel høringer av denne typen er viktige, ikke minst på grunn av oppmerksomheten Magnussen skaper om saken.

– Jeg kan ikke få rost ham nok, han har ufortrødent kjempet videre. Det er viktig at han gjør det, han er et instrument for å holde saken offentlig kjent, sier Wadsworth, som for lengst har fullført etterforskningen og mener det er nok bevis mot Abdulhak til at han kan bli dømt for voldtekt og drap.

Tungt gjensyn

For Magnussen ble høringen en både tung og spesiell opplevelse. Og særlig gjensynet med bygningen den rettslige høringen ble holdt i, ble tung for Martines far.

– Det å stå i det samme huset hvor vi stilte for å identifisere Martine tre dager etter at vi fikk vite at hun var død, var en emosjonell utfordring, sier Magnussen til NTB.

– Hvor får du styrken til dette fra?

– Styrken tar jeg fra det engasjementet jeg ser rundt meg og som imponerer meg. Når jeg kommer hit og ser at myndighetene er så engasjerte og har et sammenfallende syn, så er det veldig inspirerende og gir meg energi, sier Magnussen.

Martine Vik Magnussen ble funnet drept i mars i 2008. (Foto: Scanpix)Martine Vik Magnussen ble funnet drept i mars i 2008. (Foto: Scanpix)

Valgte å besøke åstedet

Engasjementet fra omgivelsene var også grunnen til at han onsdag kveld sa ja til å delta på en minnemarkering for datteren ved hennes tidligere skole Regent College. Magnussen ønsket i utgangspunktet ikke å delta i det påfølgende fakkeltoget til stedet hvor hun ble funnet drept, men ombestemte seg.

– Jeg har valgt å gjøre dette av respekt for dem som arrangere dette, Martines venner og Martine selv, sier Magnussen.

Han sier to dager med møter i London har gitt ham fornyet håp om at det kan være mulig å få til en frivillig utlevering av Abdulhak til det Magnussen kaller en etisk rettferdig rettssak i London.

– Det at det ikke er noen utleveringsavtale akkurat her, kan ikke bli noe prinsipp som skal hindre at rettferdighet skal skje fyllest. Det må politikerne gjøre noe med, det er helt opplagt, sier han.

Foreldreansvar

Han mener også det hviler et spesielt ansvar på Abdulhaks familie.

– Jeg skjønner som far at man vil forsøke og beskytte sine barn. Men det er en annen del av ansvaret vårt som foreldre å lære barna våre å ta ansvar for sine handlinger, sier Magnussen.

Wadsworth sier politiet gjør det de kan for å legge til rette for en utlevering av Abdulhak, for eksempel hvis han skulle forflytte seg til sitt andre hjemland USA. Men hun legger ikke skjul på at det er vanskelig.

Skulle Abdulhak forflytte seg til et annet land Storbritannia ikke har utlevering med, som for eksempel Egypt, står man fortsatt på bar bakke. (©NTB)

Personvernpolicy