Slår alarm om EUs klimakvoter
Ny rapport:Slår alarm om EUs klimakvoter
Britiske miljøpolitikere ser mørkere på effekten av EUs klimakvotesystem, enn den norske Europabevegelsen og Sp-statsråd Terje Riis-Johansen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
EUs klimakvotesystem
EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.
EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.
En ny klimaavtale skal etter planen vedtas i København i desember.
Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.
El-produksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.
Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.
(ABC Nyheter): EUs flaggskip i klimakampen, kjøp og salg av klimakvoter, kan komme til å grunnstøte.
Advarselen kommer i en fersk rapport fra det britiske parlamentets miljøkomité, Environmental Audit Committee.
Budskapet står i motstrid til det optimistiske synet Europabevegelsens leder Paal Frisvold kom med om klimakvoteordningen.
Les i ABC Nyheter: - Det viktigste klimainstrumentet.
- Rett og slett for billig
Rapporten konkluderer med at EUs klimakvotesystem ETS, som også Norge har sluttet seg til, svikter målet om å få til grønne investeringer.
Les komiteens rapport: EUs karbonmarked svikter.
- Handel med utslippskvoter på karbon skulle hjelpe oss å bekjempe klimaendringer. Men i øyeblikket er prisen på karbon rett og slett for lav til å få dette til å virke, framholder leder av den britiske miljøkomiteen, Tim Yeo.
Komiteen viser til ønsker om en karbonpris på minst 100 euro tonnet for utslipp for å utløse hardt tiltrengte investeringer i grønn teknologi og energieffektivisering. Nå holder prisen seg nærmere 15 euro tonnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det økonomiske tilbakeslaget har etterlatt mange store selskaper med mer utslippskvoter enn de har bruk for, og karbonprisen har falt sammen, framholder Yeo.
I tråd med Stubholts vurdering
Yeos uttalelse er i tråd med det Aker ASAs investeringsdirektør Liv Monica Stubholt sa til ABC Nyheter i forrige uke.
Les i ABC Nyheter: Aker-topp tror ikke på EUs klimakvoter.
Det fikk hun pepper for av Paal Frisvold.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDerimot står Senterpartiets olje- og energiminister Terje Riis-Johansen på Frisvolds side i diskusjonen.
Les i ABC Nyheter: - Jeg tror EU mener alvor med kvotesystemet.
Presser på for karbonavgifter
Stubholt spådde at EU-land vil presse fram CO2-avgifter av to grunner: At de ser at kvotesystemet ikke leverer, samtidig som slunkne statskasser gjerne ser nye inntektsstrømmer.
Den britiske komitelederen Yeo krever akkurat det:
- Ministrene bør seriøst utforske muligheten for en karbonavgift og må presse EU til å stramme til mengden av kvoter i kvotesystemet ETS, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenMiljøkomiteens rapporter argumenterer også for at det er grunn til uro også for utviklingen fram til 2020.
Paal Frisvold mener sjansene er gode for at systemet vil virke godt i 2020.
Diskutér: Denne artikkelen handler ikke om ja eller nei til troen på menneskeskapte klimaendringer, eller om enkeltpersoner beriker seg på klimatiltak.
Vi invitererer våre lesere til å komme med innspill, vurderinger og argumenter for hvorvidt klimakvotesystemet vil redusere klimautslippene betydelig, eller ikke.
