Muslim nektet å håndhilse - mistet dagpenger

Illustrasjonsfoto: Fotograf: Magnus Pehrsson/Arbetsförmedlingen
Illustrasjonsfoto: Fotograf: Magnus Pehrsson/Arbetsförmedlingen

Nå har tingretten dømt Arbeidsformidlingen i Sverige for diskriminering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den muslimske mannen ble fratatt både arbeidsledighetstrygd og praksisplass etter å ha nektet å ta en kvinne i hånden.

Nå har Stockholm tingrett dømt Arbeidsformidlingen for diskriminering. De må nå betale 60.000 svenske kroner i erstatning til mannen for krenkelse.

Det var i 2005 at arbeidsformidlingen henviste mannen til et arbeidsmarkedsprogram.

Mens han gjennomførte programmet, hadde mannen krav på økonomisk bistand i form av dagpenger. I forhold til gjeldende praksis, og som et ledd i programmet, ble det arrangert et møte i 2006 med et foretak hvor han skulle søke praksisplass som sveiser.

- Følte meg krenket

I møtet med arbeidsgiveren Jeanett Löding nektet mannen å hilse på kvinnen. Han forklarte at han ikke fikk ta fremmede kvinner i hånden på grunn av sin religion.

I etterkant av møtet bestemte arbeidsformidlingen å tilbakekalle henvisningen til dette arbeidsmarkedsprogrammet på bakgrunn av sin «agerende oppførsel i møtet», som igjen førte til at han mistet både praksisplassen og retten til økonomisk bistand.

Löding sier hun tok det ille opp at hun ble behandlet annerledes.

- Jeg følte meg krenket. Han tok alle andre i hånden, men ikke meg, sier hun til nyhetsbyrået TT, ifølge Dagens Nyheter.

- Forkastelig

Hun nekter likevel for at dette var avgjørende for at mannen ikke fikk praksisplassen.

- Han hadde helt enkelt ikke den kompetansen og de fysiske egenskapene som krevdes, sier Löding.

Diskrimineringsombudet brakte saken for retten, og de er fornøyd med dommen.

- Arbeidsformidlingen reaksjon er forkastelig, og det er derfor vi har gått til retten med saken. Jeg er glad for at domstolen slo fast at den her formen for oppførsel ikke er akseptabel, sier Katri Linna i Diskrimineringsombudet til nyhetsbyrået TT.

Lykkes ikke i å motbevise diskriminering

Og retten var klar i sin konklusjon:

«Når den som påstår seg diskriminert har gjort det sannsynlig at diskriminering har forekommet, må motparten, i dette tilfellet Arbeidsformidlingen, bevise at diskriminering ikke har forekommet. Arbeidsformidlingen har imidlertid ikke lykkes å bevise sin påstand om at diskriminering ikke har funnet sted».

Vi åpner for debatt i denne saken, men vi oppfordrer våre lesere til å være saklige og konstruktive.

Straffelovens §135a

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.


Personvernpolicy