Slik vil de få ned sykefraværet

Den faglige ekspertgruppen mot sykefravær som  ledes av seniorforsker Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (t.h.) overleverer innstillingen til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på statsministerens kontor onsdag. Foto: Berit Roald / Scanpix
Den faglige ekspertgruppen mot sykefravær som ledes av seniorforsker Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (t.h.) overleverer innstillingen til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på statsministerens kontor onsdag. Foto: Berit Roald / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

100 prosent sykemelding skal bli unntaket, leger skal få obligatoriske kurs, antallet egenmeldingsdager økes og arbeidsgiver skal betale noe av lønna ved fravær utover åtte uker, foreslår ekspertutvalget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Ny IA-avtale

Arbeids‐og inkluderingsdepartementet oppnevnte 27. november 2009 en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige administrative tiltak som vil kunne redusere sykefraværet.

Gruppen består av: Seniorforsker, professor Arnstein Mykletun, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen (leder)

Forskningsdirektør, professor Hege R Eriksen, Uni helse, Universitetet i Bergen

Seniorforsker, professor Knut Røed, Frischsenteret, Oslo

Fastlege Gisle Schmidt, Oslo

Fastlege Anette Fosse, Mo i Rana

Overlege Grete Damberg, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo

Fylkesdirektør Ellen Christine Christiansen, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo

Ass. direktør, professor Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, Oslo.

Regjeringen og partene i arbeidslivet forhandler i disse dager om en ny IA-avtale, som skal være på plass senest 1. mars.

Den første Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i oktober 2001.

Den 14. desember 2005 inngikk arbeids- og inkluderingsministeren, på vegne av regjeringen, en ny intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Denne avtalen har nå utløpt. Partene skal nå forhandle fram en ny IA-avtale, som etter planen skal være på plass 1. mars 2010.

IA-avtalen skal være et virkemiddel for å få til et mer inkluderende arbeidsliv og forebygge overgangen fra arbeid til trygd. Avtalen skal sette fokus på å redusere sykefraværet og uførepensjoneringen, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper i arbeidslivet.

(ABC Nyheter): Onsdag klokken 12.00 la ekspertutvalget som har jobbet med tiltak for å få ned sykefraværet, frem sine råd for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

– Vi har jobbet hardt og intenst i to måneder med denne rapporten, sa utvalgets leder Arnstein Mykletun, som er professor ved Folkehelseinstituttet, da han overleverte rapporten på statsministerens kontor.

Statsminister Jens Stoltenberg understrekte igjen at det fortsatt være full lønn under sykdom og at arbeidsgivers samlede kostnader ikke skal økes.

- Samtidig er det bred enighet om behovet for å redusere sykefraværet. Fraværet er for høyt og veksten det siste året er bekymringsfull. Ekspertgruppens forslag gir mange viktige innspill til våre felles drøftinger med partene i arbeidslivet om en ny IA-avtale, sa Stoltenberg.

– Vi har en god og konstruktiv dialog med partene i arbeidslivet. Jeg har derfor tro på at vi skal bli enige om veien videre innen fristen vi har satt for oss selv 1. mars, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gruppen foreslår blant annet følgende tiltak for reduksjon i sykefravær:

Ekspertgruppen foreslår at det iverksettes en såkalt aktiviserings- og nærværsreform som skal sørge for at gradert sykemelding skal bli hovedregelen ved sykefravær, og at det ved fravær utover åtte uker bare rent unntaksvis skal benyttes 100 prosent sykmelding.

Ekspertgruppen foreslår også at egenmeldingsperioden utvides fra tre dager til ti dager, og at arbeidsgiver skal finansiere en større del av sykelønna dersom ikke gradert sykemelding benyttes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Det foreslås at den arbeidsgiverfinansierte sykmeldingsperioden forkortes til 10 dager, samtidig som antallet egenmeldingsdager utvides fra 3 til 10.
  • Folketrygden betaler fra ellevte dag og til og med åtte uker ut i perioden. Etter utløpet av egenmeldingsperioden kreves sykmelding fra lege, med eksplisitt vurdering av arbeidsevne og sykmeldingsgrad.
  • Sykmeldingen skal så langt det er mulig være gradert med mindre deltakelse på arbeidsplassen er til skade for arbeidstakerens egen eller andres helse. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan senest innen fire uker.
  • Sykmeldinger skal som hovedregel være gradert etter åtte uker, selv om dette krever omfattende tilrettleggingstiltak fra arbeidsgivers side og innebærer vesentlige endringer i arbeidsoppgaver for arbeidstakeren. For å gi et tydelig insentiv for bruk av graderte sykmeldinger, begrenses folketrygdens refusjon av sykepenger til maksimalt 80 prosent etter åtte ukers sykefravær. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler 20 prosent av sykepengene i de tilfeller der gradert sykemelding ikke gjennomføres.

«Forslaget om å gi arbeidsgiver et delansvar for 100 prosent sykefravær etter åtte uker kombinert med redusert arbeidsgiverperiode fra 16 til 10 dager er motivert ut fra et ønske om å gi arbeidsgiverne sterkere incentiver til å forebygge langtidsfravær og utstøtning, samtidig som den samlede arbeidsgiverfinansieringen holdes tilnærmet uendret,» skriver utvalget i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil avvikle ineffektive tiltak

Ekspertgruppen vil også avvikle en rekke tiltak som skal forebygge sykefravær og bringe sykemeldte tilbake i arbeid, men som ikke har dokumentert effekt.

«Effektene av disse tiltakene er i stor grad udokumenterte og kan i noen grad virke mot sin hensikt. For eksempel gis det fortsatt i mange tilfeller råd om hvile, inaktivitet og fravær fra arbeidsplassen for personer med muskel‐ og skjelettplager, selv om det i dag finnes kunnskap som tilsier at dette kan forverre sykmeldtes prognose,» heter det i rapporten.

Ekspertgruppens mener det er behov for å oppsummere og formidle kunnskap om tiltak som har dokumentert effekt og sørge for gjennomføring av slike tiltak. Innenfor helse‐ og rehabiliteringssektoren foreslår gruppen at kravene til dokumentert effekt må styrkes.

Les også: Oppgjør med myter

Økt kompetanse

For å styrke og støtte opp under den forslåtte aktiviserings- og nærværsreformen må det iverksettes en rekke tiltak for å bedre de ulike aktørenes kompetanse i sykefraværsarbeidet. Det må også bygges konsensus om den helsemessige og samfunnsmessige nytten i å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom eller helseplager, mener utvalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I den forbindelse bør man etablere faglige veiledere for de som sykemelder og for partene i arbeidslivet, og samarbeidet med NAV må forbedres.

Utvalget anbefaler også obligatoriske kurs for sykmeldere.

Ikke sykepenger ved oppsigelser/permittering

Ekspertgruppen anbefaler at det utredes hvilke lovendringer som skal til for å unngå at sykepenger kompenserer for inntektstap som ikke er forårsaket av sykdom eller skade – for eksempel ved arbeidsledighet eller permittering.

- Krever høy politisk prioritet

For å sørge for en effektiv implementering av forslagene fra ekspertgruppen kreves det at arbeidet gis høy prioritet hos alle partene gjennom flere år, heter det i rapporten.

Gruppen understreker også at NAV må settes i stand til å fylle sin rolle i arbeidet – som støttespiller, rådgiver, oppfølger og kontrollør.

LES HELE RAPPORTEN FRA EKSPERTUTVALGET HER.

Les også: - Kutt i sykelønn vil gi lavere fravær

Les også: - Kutter i sykefraværsordning