Cecilie Skog har krysset Antarktis

Oslo (NTB): – Jeg føler meg bare heldig som har fått oppleve dette. Det er helt fantastisk å sitte her i strålende vær på polplatået og få lov å avslutte turen med å gå ned den historiske Axel Heibergbreen, sier Cecilie Skog til NTB.

Hun har gått turen sammen med amerikaneren Ryan Waters (36). De to har skrevet polarhistorie. Det er første gang noen har krysset Antarktis og kun har brukt ski og egen muskelkraft. Tidligere krysninger av Antarktis har skjedd ved å bruke vind- og skiseil, eller ved å motta annen form for støtte eller hjelp underveis.

180 mil

Cecilie Skog og Ryan Waters nådde Rossbarrieren, som er den største isbremmen i Antarktis, klokken 18.00 torsdag. Turen startet fra Berkner Island 13. november i fjor. De to passerte Sydpolen nyttårsaften etter å ha gått sørover i 49 dager, og fortsatte deretter turen videre nordover. På turen over kontinentet har de to tilbakelagt rundt 1.800 kilometer.

– Turen har gått over all forventning. Vi har hatt utfordringer underveis, har måttet foreta mange reparasjoner og slått opp teltet i veldig kraftig vind. Men vi har vært forsiktige og passet på hverandre. Så alt har gått veldig bra, sier Cecilie Skog.

Hun sier at de har hatt temperaturer nede i 60-70 effektive minusgrader, men at hun har unngått frostskader.

– Vi er litt numne i noen fingre, men ellers har vi det bra, sier hun.

Sultne

Når NTB ringer sitter hun og Ryan Waters og nyter naturen og spiser, spiser og spiser.

– De to siste ukene har vi nesten konstant tenkt på mat. Du forbrenner så mye at det er umulig å vedlikeholde vekta, så vi er blitt veldig tynne.

Cecilie forteller at hun spiste seg opp før hun dro, og da var oppe i rundt 60 kilo.

– Nå er jeg nok nede i rundt 45 kilo, sier hun.

Underveis har de to dratt på pulker, som gradvis har blitt cirka 1 kilo lettere for hver dag ettersom de har spist og brukt drivstoff. Da de startet veide hver av pulkene 135 kilo.

– Da var det så tungt at jeg gikk i knebøy for hvert tak jeg tok. I dag bare svinset og danset pulken bak meg. Jeg kjente den nesten ikke. Det har vært mentalt deilig å vite at pulken har blitt 1 kilo lettere dag for dag, sier Cecilie Skog.

De to polfarerne venter nå på og bli flydd ut.

– Men det er dårlig vær der flyene er, så det er uklart når de kan komme å hente oss. Kanskje tar det en uke, så vi må nok spare litt på den maten, sier en svært oppløftet polfarer. (©NTB)