- Dødstallene kunne vært en tiendedel

Liket av en mann ligger i gaten i Port-au-Prince. Haiti ble 12. januar rammet av det kraftigste jordskjelvet på 200 år.
Liket av en mann ligger i gaten i Port-au-Prince. Haiti ble 12. januar rammet av det kraftigste jordskjelvet på 200 år.

Nupi-direktør Jan Egeland sier dødstallene kunne vært helt ned i en tiendedel om Haiti hadde vært forberedt på dette. Vi advarer mot sterke bilder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Haiti ble rammet av et jordskjelv tirsdag i forrige uke som ser ut til å ha krevd opp mot 200.000 menneskeliv. Dødstallene kunne vært drastisk lavere om beredskapen hadde vært lik de omkringliggende landene som det er naturlig å sammenlikne med.

- Tapstallene hadde vært mellom en tiendel og halvparten om vi sammenlikner med Cuba eller Jamaica, som har et høyere utviklingsnivå, sier Nupi-direktør Jan Egeland til ABC Nyheter.

Les alt om jordskjelvet her.

Han får støtte av jordskjelvekspert Kuvvet Atakan ved Institutt for geologi, Universitetet i Bergen.

Dårlig bygningskonstruksjon

- Hvis vi skal tenke overordnet, er det helt riktig konsekvensene hadde vært annerledes om jordskjelvet hadde inntruffet på Cuba eller Jamaica, sier Atakan til ABC Nyheter.

Problematikken med den dårlige bygningskonstruksjonen i Haiti og konsekvensene av et eventuelt jordskjelv har vært kjent i lengre tid.

Les også: Dramatisk mangel på vann

Etterpåklokskap

- Jordskjelvrisikoen er ganske godt kartlagt i verden. Man beregner risikoen i form av jordrystelser og sannsynligheten for at de inntreffer. Men så er det opp til myndighetene å bestemme hva de foretar seg i forhold til det. Det ble gjort en risikoberegning av Haiti som ble presentert i 2008, sier Atakan.

Han sier det er en typisk problemstilling at man ikke tar grep før et jordskjelv inntreffer.

- Det er etterpåklokskap, og det ser vi også i Vesten. Vi kan ikke si at vi er noe bedre enn dem. Jordskjelvfaren er neglisjert i mange land, sier Atakan.

Tusenvis av lik ligger foran et sykehus i Haiti. Det anslås at om lag 200.000 omkom i jordskjelvet som rammet Haiti 12. januar. (Foto: AFP PHOTO/UN/MINUSTAH/Logan Abassi)Tusenvis av lik ligger foran et sykehus i Haiti. Det anslås at om lag 200.000 omkom i jordskjelvet som rammet Haiti 12. januar. (Foto: AFP PHOTO/UN/MINUSTAH/Logan Abassi)

Haiti står overfor store utfordringer når landet skal bygges opp igjen. Atakan sier det er vanskelig å anslå hvor mye det vil koste å gjøre samtlige bygninger i Haiti jordskjelvsikre ut fra at det finnes mange forskjellige løsninger.

- Men det finnes rimelige teknologier, og man kan ta enkle grep for å i hvert fall gjøre det bedre enn det var. Det hele avhenger av hvor mye det internasjonale samfunn er villige til å bidra, og hvor mye lokale myndigheter vil ta på seg, sier Atakan.

Les også: De fem kraftigste jordskjelvene

Og det er akkurat hos de lokale myndighetene i Haiti at Egeland mener hovedproblemet ligger, både når det gjelder konstruksjonen, men også i forhold til en nødhjelpsberedskap.

Dårlig forberedt

Mandag ble det estimert at kun ti prosent av alle som trenger hjelp i Haiti hadde fått det – seks dager etter skjelvet. Det totale antallet mennesker som trenger nødhjelp er tre millioner, ifølge FN.

Nupi-direktør Jan Egeland mener hovedproblemet er at Haiti ikke var forberedt på et jordskjelv. (Foto: Tore Meek / Scanpix)Nupi-direktør Jan Egeland mener hovedproblemet er at Haiti ikke var forberedt på et jordskjelv. (Foto: Tore Meek / Scanpix)

- Dette har hatt et forløp som har vært nokså likt andre store operasjoner. Første uken det viser seg gang på gang at det ikke er mulig å komme ut til store grupper. Hjelpen kommer alltid ut i stort format i uke to, og det er imponerende i seg selv gitt utfordringene, sier Egeland.

- Hovedspørsmålet er hvorfor Haiti var så dårlig forberedt på dette. Hadde det vært en katastrofeberedskap, og forebygging lokalt og nasjonalt som sto i forhold til utfordringene, så ville vi fra første stund kunne nådd ut til mange, mange flere, slik de alltid gjør på Cuba, sier Egeland.

Likt tsunamien

Han sier katastrofen på mange måter kan sammenliknes med tsunamien.

Les også: Masseamputasjoner på sykehusene

- Bølgen var på vei mot Sri Lanka mens mødre sendte sine barn på stranda. De fikk ikke varsel. I Haiti var verken lagre eller bygninger jordskjelvsikret, selv om det ikke ville kostet veldig mye mer, det var ikke utarbeidet gode nok evakuerings- og forebyggingsplaner, sier Egeland.

Liket av en liten jente er etterlatt i ruinene i Port-au-Prince. (Foto: AP Photo/Patrick Farrell, The Miami Herald)Liket av en liten jente er etterlatt i ruinene i Port-au-Prince. (Foto: AP Photo/Patrick Farrell, The Miami Herald)

I 2005 ledet Jan Egeland Verdenskongressen om katastrofeforebygging som FNs visegeneralsekretær. Da vedtok alle verdens land at alle nye bygg skal være sikret mot naturkatastrofer.

Les også: Haiti rystet av nytt jordskjelv

FNs sekretariat for internasjonal strategi for reduksjon av naturkatastrofer jobber kontinuerlig med problemstillingen, og forsøker å trekke oppmerksomheten særlig mot de landene hvor det er gjort lite på forhånd.

- Dessverre viser det seg at dette ikke er nok. Vi trenger en mye større bevissthet rundt denne typen problemstilling. Det rammer så mange på så kort tid. Mediene har et visst ansvar, men det er et tankekors for oss alle. Om man trekker det litt ut av sammenhengen, så handler det om at det er menneskers ansvar å bry seg om andre, sier Atakan.

Personvernpolicy