EUs DATALAGRINGSDIREKTIVTaus om FN-advarsel

(ABC Nyheter): EUs datalagringsdirektiv og andre tiltak mot terrorisme verden rundt, kan føre til brudd på menneskerettighetene. Privatlivet kan bli invadert av storebror som ser deg.

Advarselen kommer fra FNs spesialrapportør Martin Scheinin i en rapport til FNs menneskerettighetsråd.

- Den pågående bølgen av tiltak med bekjempelse av terrorisme som begrunnelse, bør møtes med en global erklæring om beskyttelse av data og privatliv, sier Scheinin.

Les den kritiske rapporten her.

Entusiastisk Storberget taus

Arbeiderpartiets justisminister Knut Storberget som med fynd og klem går inn for datalagringsdirektivet, ønsker ikke å kommentere den nye FN-rapporten. Han har sagt sitt inntil en pågående høringsrunde er avsluttet, får ABC Nyheter opplyst i Justisdepartementet.

I regjeringens høringsbrev gjøres det klart at Senterpartiet og SV vil gå mot direktivet, mens Ap vil ha det gjennom i Norge.

På samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) blogg blir du invitert til å si din mening om direktivet.

Frp-støtte til FN-rapportøren

I denne saken er også Fremskrittspartiet på linje med spesialrapportøren til FNs menneskerettighetsråd, opplyser utenrikspolitisk talsperson Morten Høglund til ABC Nyheter.

- Vi deler fullt ut skepsisen i forhold til datalagringsdirektivet. Vi mener at direktivet går for langt. De spørsmål som stilles FN-rapporten, er spørsmål vi også har. Vi er veldig interessert i å få svar på dem, sier Høglund.

- Å finne en balanse mellom personvern og bekjempelse av kriminalitet og terror, er en stor utfordring de fleste land sliter med. Vi mener i hvert fall at vi må sette foten ned ved datalagringsdirektivet, fortsetter Frp-politikeren.

Han bekrefter at partiet vil stemme mot at Norge slutter seg til direktivet. Arbeiderpartiet ser dermed ut til å være avhengig av å få støtte fra et tilstrekkelig antall Høyre-representanter. Høyre er splittet i dette spørsmålet.

Advarer om balansen

FNs uavhengige ekspert avviser vurderingene om at anti-terrorisme og privatlivets fred er balansert. I stedet oppfordrer han til en streng analyse for å sikre at ethvert inngrep i privatlivets rettigheter er nødvendige, proporsjonale (ikke mer vidtgående enn strengt nødvendig, journalistens anm.) og godt regulert.

Rapporten advarer om at det er opprettet datalagrings-lover i en rekke land, samtidig som den teknologiske utviklingen gjør det vanskelig å forhindre at data om innholdet i samtaler og sendinger blir samlet inn i tillegg til det offisielle målet: Å lagre data om trafikk, hvem som har kontaktet hvem - og når.

Og: Dataene om deg kan havne i Israel og Pakistan.

Frykter at data lekker

En annen bekymring er at data om privatpersoner også kan få private data lagret og overvåket som følge av lovverk i et fremmed land. Eksemplet er USAs SWIFT-regelverk som gir dem tilgang til data om finanstransaksjoner i 200 land.

Rapportøren er også urolig for at data som samles inn i én hensikt, blir tatt i bruk av myndighetene i en helt annen hensikt.

Ett eksempel er EUs EURODAC-system for identifisering av asylsøkere, der det nå er foreslått å bruke deres fingeravtrykk også for å avdekke terrorisme og andre alvorlige forbrytelser.