- Alle konflikters mor

- Alle konflikters mor
- Alle konflikters mor

Norge har brukt nærmere fire milliarder i Sudan siden 2005. Nå frykter man ny borgekrig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Sudan

* I areal det største landet i Afrika * Hovedstad Khartoum * 41 millioner innbyggere

* 70 prosent er muslimer, 5 prosent kristne og 25 prosent animister. Befolkningen i nord regnes i hovedsak som arabisk og muslimsk, mens befolkningen i sør er afrikansk og kristen/animistisk. * Har vært herjet av en rekke konflikter. Afrikas lengste borgerkrig pågikk mellom Nord- og Sør-

Sudan fra 1983 til 2005. Konflikten i Darfur i vest, som startet i 2003, er ikke løst. Også øst i

Sudan har det tidvis vært urolig. * En av Afrikas fem største oljeprodusenter. Produserte i 2009 mellom 500.000 og 600.000 fat olje per dag. Oljereservene anslås å være på 5 milliarder fat. Mesteparten av oljen ligger i Sør-

Sudan. * De siste årene har

Sudan vært den største mottakeren av norsk bistand. Siden 2005 har landet fått nærmere 4 milliarder kroner. (Kilde: CIA Factbook, NTB)

KHARTOUM (ABC Nyheter): Sudan står foran sitt viktigste år noensinne. I løpet av de neste 12 månedene kan man se to stater vokse ut av en, og man står i fare for å få en voldelig borgekrig som kan kaste hele regionen ut i usikkerhet.

- Sudan er alle konflikters mor. Det er dramatisk fare for at det blir krig her igjen. Og hvis det skjer, så vil det ikke bare ramme Sudan, men hele regionen. Dette er den viktgiste konfliktaksen i hele Afrika, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) landet tirsdag kveld i Khartoum. Her skal han i løpet av en lynvisitt møte representanter for regjeringen før han haster videre til Sør-Sudan, den delautonome regionen som dels styres fra landets hovedstad og dels fra Juba.

Les også: - Bare utlendinger tror på krig

Her, i landet med 40 millioner innbyggere og det største flateinnholdet i hele Afrika, pågår Norges største fredsprosjekt. Bare i 2010 har Norge satt av 620 millioner kroner som skal brukes på bygging av institusjoner, avvæpning av soldater og sørge for gjennomføringen av landets første valg på 24 år.

Sett i forhold til andre land er Sudan størst av alle i antallet norske bistandskroner. Bare til Afghanistan, der Norge er en del av krigen, bruker vi mer penger. Siden 2005 har Norge gitt nær fire milliarder kroner til Sudan.

- Alle konflikters mor

Neste år skal det avholdes folkeavstemning om landet skal deles i to. Internasjonale aktører enes faktisk bare om en ting når det gjelder Sudan: Faren for krig er overhengende.

Ennå er veldig lite klart. Sør og nord er ikke enige om hvor grensen skal gå, hvem som skal tjene penger på oljen og hva man skal gjøre med tungt bevæpnede beduiner som kan lage bråk hvis de ikke får ferdes fritt hvor de vil.

Les også: Tobarnsmor fratatt huset

Fra 1983 til 2005 raste en av verdens blodigste borgerkriger her. To millioner mennesker ble drept, og mer enn fire millioner ble drevet på flukt. Normaliseringsprosessen er i gang, men det tar tid. Et prosjekt Norge er inne i tar sikte på å avvæpne 180.000 soldater og gi dem et liv uten våpen.

Kamp om penger og olje

Oljen spiller en avgjørende rolle. Hele 95 prosent av landets eksportinntekter kommer fra olje, og den står for hele 60 prosent av landets samlede inntekter. Mange eksperter frykter at hvis man ikke kommer til en avtale om innektektsfordeling så er krigen uunngåelig.

Simon Giverin jobber i AEC som har ansvaret for å se til at innholdet i fredsavtalen (Comprehensiv Peace Agreement) CPA blir overholdt. Han forteller at man inntil nå ikke har klart å komme til enighet om de oljerike områdene, til tross for at man skulle gjort nettopp det for fire år siden.

Les også: Freden i Sudan er ekstrem skjør

- Det er blitt laget en rapport med forslag til løsning som for veldig kort tid siden ble overlevert presidenten. Men ikke engang vi har fått kjennskap til innholdet, og det er derfor fortsatt uklart hva man skal gjøre, sier han.

Norge er strategiske partner - med Storbritannia og USA - i dette prosjektet. Som i tidligere fredsprosesser der Norge har vært involvert er det særnorsk kunnskap om området som har spilt en avgjørende rolle for størrelsen på engasjementet.

- Det er store miljøer i Norge som kan veldig mye om Sudan. Det har vært en gradvis greie der bistandsmiljøene har spilt en stor rolle. Det vi ser nå er at USA og Storbritannia kommer til oss for å spørre hva som er den riktige måten å løse ting på, og her kan vi bidra, sier Solheim.

Globale interesser

Etter at Jonas Gahr Støre ble utenriksminister i Norge, har begrepet norske interesser blitt mer sentralt i Norges utenrikspolitikk. For det uinnvidde øyet har ikke Norge stor egeninteresse i Sudan, men Solheim mener likevel det er avgjørende for Norge å spille en rolle der man kan.

- Det er to former for interesser. På den ene siden har man de rene egeninteressene, som tilgang på olje og lignende. Her er det snakk om globale interesser. Vi gjør dette for at mine og våre barn skal kunne vokse opp en mer fredelig verden. De globale interessene er fred, miljø og en tryggere verden, sier Solheim.

Han mener det er i alles interesse at det internasjonale samfunnet gjør det de kan for å unngå en ny krig, og at en da er avhengige av land som Norge, USA og Storbritannia i dette tilfellet, for å få det til.

Les også: Et komplisert valg

Men, ekspertene på Sudan er uenige. Uenige om hva en løsrivelse faktisk vil føre til. Allerede er Sudan underlagt en handelsblokade av USA på grunn av konflikten i Darfur. Hvis det blir to stater, der nord blir enda mer isolert enn i dag, frykter mange at det vil føre til en mer ekstremistisk stat, som igjen kan bli hjemsted for internasjonale terrorister.

- Det blir veldig viktig, uansett utfall, å fortsette en god kontakt med styresmaktene i nord. Vi skal huske på at Sudan er det landet som i tillegg til Afghanistan har huset Osama bin Laden. Å ikke involvere seg i et slikt land er en sikker oppskrift på terror, sier Erik Solheim.


ABC Nyheter dekker Erik Solheims besøk i Sudan med støtte fra utenriksdepartementet.

Personvernpolicy