Når filmdrøm blir drømmeturisme

TROMSØ (ABC Nyheter): Hvordan kan film og tv fra Norge styrke turistnæringen i landet? Det var temaet på åpningsseminaret ved Tromsø Internasjonale Filmfestival tirsdag.

- Vi må innrømme at vi ikke har vært spesielt dyktige. Her ligger store potensialer, erklærte reiselivredaktør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Norge.

-Klarer vi å lage god tv og film fra denne regionen vil det kunne generere store muligheter og arbeidsplasser. Naturen gir oss en forutsetning til å skape magi på lerrettet, uttalte Pia Svensgaard, fylkesleder i Troms fylkeskommune.

- Det holder ikke med pene bilder

Tilstede på seminaret var blant annet kulturminister Anniken Huitfeldt og store deler av norsk filmbransje.

- Det holder ikke med pene postkortmotiver, mente Per-Arne Tuftin. Skal vi markedsføre Norge som

Per-Arne Tuftin fra Innovasjon Norge

reisemål i fremtiden trenger vi mer enn et vakkert bilde. Det må være knyttet opp mot en historie som man faller for som man knytter opp mot dette stedet. Det er her relasjonen til norsk film blir veldig tydelig, sa han.

Som eksempler brukte han hva “Ringenes herre” har gjort for turismen på New Zealand og hva "Notting Hill" har gjort for bydelen i London. Selv har Innovasjon Norge også fått smaken på hva film og tv kan gjøre for turistmål i Norge gjennom BBC serien “Joanna Lumley in the land of the Northern Lights”.

Tuftin viste en liten smakebit av filmen der den britiske skuespillerinne med barnslig beundring ser nordlyset for første gang akkopagnert av "Solveigs sang" fra Griegs "Peer Gynt Suite", for en lattermild forsamling.

- Vi var inne med noe penger, men det var ikke mye. Vi fikk god hjelp fra de lokale som stilte opp. Etter flere visninger på BBC regner vi med at det nå er over 10 millioner briter som har sett innslaget, sa Tuftin.

I intervju med ABC Nyheter i etterkant la Tuftin vekt på at det i første omgang handler om å lage god norsk film, ikke om å bruke norske landskapsbilder som en slags produktplassering.

- Jeg tror ikke på at man skal snike inn en masse malplasserte landskapsbilder, men jeg tror at det er viktig å vise stedet der du spiller inn, sier Tuftin.

Wallanders Ystad

Kenneth Branagh i rollen som BBCs Kurt Wallander.

Et stjerneeksempel på hvordan et lokalsamfunn kan dra nytte av en film eller tv-suksess finner vi i den Skånske byen Ystad i Sverige, også kjent som hjembyen til Kurt Wallander fra bøkene til Henning Mankell.

Itta Johnson som er ansvarlig for ledelse og utvikling i Ystad fortalte om suksessen. Ystad har bygd opp en hel næring opp på grunnlag av såkalte “Wallander-packages”, altså reisepakker som tilbyr turister en del av opplevelsen ved å være i Wallanders krimunivers.

Som en del av Ystads turisttilbud kan turistene som kommer til den lille byen spise på favorittkonditoriet til Kurt Wallander, gå i gata der Wallander bor eller dra på piknik der tv-serien er spilt inn.

Byen har også bygd opp filmstudioer og gjort så godt de kan for å legge ting til rette for at flere filminnspillinger skal kunne finne sted i Ystad.

- Hvis filmteamet vil ha smørbrød klokka to om natta skal de få det. Hvis de vil at hele byen skal slukke lysene sine, så gjør vi det også, sa Itta Johnson.

Itta Johnson fra Ystad kommune

Til ABC Nyheter forteller hun at det har vært viktig å bygge opp et tilbud som ivaretar turistenes interesse for stedet samtidig som det gir de en frihet i forhold til hvordan de skal gjøre det.

- Vi er individualister i dag. Vi vil ikke bli styrt. Vi vil ha frihet. Jeg tror at det handler om opplevelsen. Folk har sett tv-serien eller lest bøkene og laget seg sin egen film i hodet. Det morsomme med bøkene er at man avslører ikke hvordan ting ser ut. Slik kan fans av bøkene komme til Ystad og oppdage det selv, sier Johnson.

Hun forteller at byen selv måtte ta initiativ til å bygge opp et apparat for å ta i mot turistene, etter at mange hadde funnet veien til Ystad på egenhånd.

- Vi så en mulighet og et vindu der. Vi regner med at et sted mellom 5,5 og 6,2 millioner briter ser BBC-serien om Wallander på tv hver kveld. I begynnelsen fantes det ingen beredsskap for disse. Kommunen forhandlet frem bevilgninger for å kunne sette i gang med det, sier Johnson.

Nå har Ystad 2,1 millioner besøkende turister, 531 ansatte og tjener 684 millioner svenske kroner hvert år på turistfenomenet Wallander. Den britiske avisen The Independent kaller det “The best export since flatpacked furniture”.

- Alt kom fra et behov. Folk kom til Ystad og ville vite mer. Det vi kan by på er opplevelser. Mariagatan 11c er vårt svar på den blå døren i Notting Hill, sier Itta Johnson.

- Vi kan lære

Johnson gir følgende råd til norsk film og reiselivsbransje som ønsker å gjøre noe lignende i Norge.

- Det handler ikke bare om å penger til produksjonen. Man må også ha markedsføring og salgbare produkter. Det er viktig å ha bookingvennlige produkter og gode løsninger på internett slik at det er lett tilgjengelig for de som vil reise og avgjør dette i løpet av et par sekunder foran datamaskinen. Gi mer penger til film, penger til markedsføring og et mottakelsesapparat, anbefaler Johnson.

Kulturminister Anniken Huitfeldt

Jeg tror at vi har mye å lære av Ystad. Det er viktig å utvikle et nært samarbeid mellom næringsutvikling og filmbransje. Regjeringen har satset mye penger på filmindustrien i Norge i det siste og det kan gi mye til norsk næringsliv og turisme, sa kulturminister Anniken Huitfeldt til ABC Nyheter etter at hun hadde hørt Itta Johnsons inlegg.

Himmelblå skaper turisme

Et norsk eksempel som ble brukt er turistinteressen som har oppstått på øya Ylvingen på Helgelandskysten etter NRKs TV-serie “Himmelblå”.

Tomas Evjen som har jobbet både med “Himmelblå” og “Død Snø” fortalte om hvordan NRKs produksjonsassistenter måtte holde vakt på kaja til Himmelblå-øya fordi det var så mange båter som ville fortøye der under innspilling.

- NRKs produsent blei turistguide på øya, fortalte han.

Evjen var opptatt av at det er viktig å satse på utvikling av filmsentre regional for å få ting om dette til. Han innrømte også at innspillingsstedet for nazi-zombie-splatteren “Død Snø” ikke hadde opplevd den samme turisteffekten som Helgelandskysten har.

-De har ikke merka så mye i Øksfjord. Det har ikke kommet så mange turister oppover. Der er det fortsatt ikke solgt ei eneste hytte, sa han.

Også Evjen la vekt på at den kunstneriske grunnideen må komme før turisttenkningen.

-Ofte starter prosessen hos mennesker som har en idè. Det er det vi må stimulere. Det er der vi må begynne.

Det var en tanke som også leder i produsentforeningen Leif Holst Jensen talte for i sitt innlegg.

- Henning Mankell begynte ikke med å skrive turiststrategien for Ystad kommune. Han begynte å skrive gode bøker. Hovedmålet for filmskapere må fortsatt være å sikre gode historier, sa Jensen.