Over 500 FN-arbeidere savnet i Haiti

Port-au-Prince (NTB-Andreas Bondevik): FNs generalsekretær Ban Ki-moon foreslår å sende 2.000 FN-soldater og 1.500 FN-politi til Haiti. FN-styrken i landet består fra før av rundt 9.000 soldater og politifolk, men ble hardt rammet av jordskjelvet.

46 FN-ansatte er bekreftet omkommet, og hele 500 er fortsatt savnet, opplyste FN-talsmann Martin Nesirky mandag. Lokalt ansatte inngår i dette tallet, og noen av disse kan ha overlevd skjelvet uten at det har vært mulig å komme i kontakt med dem.

Samtidig blir overlevende fortsatt funnet i ruinene. Amerikanske redningsmannskaper fant ti personer som de søndag klarte å redde ut i live i Port-au-Prince.

Flere marinesoldater

Utfordringene er fortsatt enorme, men flere organisasjoner melder om betydelig framgang i hjelpearbeidet seks dager etter jordskjelvet. Redningsoperasjonen blir også styrket av at flere tusen amerikanske marinesoldater nå kommer til Haiti.

– Denne massegraven kastet de jord over natt til i dag på grunn av likstanken. Under her ligger en av døtrene mine, sier Cantave Jacques (65) på en gravplass i Port-au-Prince. Foto: Reuters / Scanpix.

Omkring 5.800 amerikanske militære bidrar allerede i operasjonen, og de skulle få støtte av ytterligere 7.000 mandag.

USA har bedt Norge om å vurdere muligheten for å sende skip til Haiti.

– Vi har blitt bedt om å se på muligheten for å stille opp med skip, sier utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.

EUs umiddelbare nødhjelp til Haiti har passert én milliard kroner og dobbelt så mye er på vei i langsiktig hjelp. Også en politistyrke vil bli sendt fra EU-landene.

Fremgang

Både FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) opplyser at antallet operative feltsykehus er mangedoblet, og at utdelingen av mat og vann har blitt langt bedre i og utenfor Port-au-Prince.

Samtidig betegnes situasjonen fortsatt som katastrofal, og det advares mot økte sikkerhetsproblemer.

– Prisen på mat og transport har skutt i været, og plyndringen og voldsbruken øker i takt med desperasjonen, sier ICRC i en uttalelse.

– Behovene tatt i betraktning er oppgaven som de humanitære organisasjonen må løse skremmende, sier sjefen for Røde Kors i Haiti, Riccardo Conti.

Haitiere i kø for å kjøpe bensin på en bensinstasjon i Port-au-Prince. Foto Reuters / Scanpix.

– Selv om hjelpeorganisasjonenes nærvær begynner å merkes på sykehus og klinikker, mangler mange medisinske sentre i Port-au-Prince både personell og medisiner, sier han.

Føler seg trygge

Norske hjelpearbeidere sier de foreløpig føler seg trygge, men at de stadig er på vakt.

– Våre folk må bruke nøytrale biler, velge alternative ruter og skjule nødhjelpsutstyret de har med seg inn til Port-au-Prince, sier kommunikasjonssjef Gørill Husby Moore i Care.

Hun legger til at ingen av Cares medarbeidere har vært utsatt for angrep.

Heller ikke Redd Barna, Kirkens Nødhjelp eller Norges Røde Kors har fått meldinger om angrep mot sine medarbeidere.

General Ken Keen, som leder den amerikanske marinestyrken i Haiti, kaller skjelvet en «katastrofe av episke proporsjoner». Han sier til BBC at så mange som 200.000 kan ha omkommet.

Massegraver

Rundt 70.000 døde skal allerede være lagt i massegraver.

– Under her ligger en av døtrene mine. Denne massegraven kastet de jord over i natt på grunn av likstanken, forteller Cantave Jacques til NTB.

Hans datter Nadages klarte ikke å komme seg ut da deler av huset raste sammen. Både kona og en av de andre døtrene er skadd, men 65-åringen har ingen mulighet til å frakte dem til sykehus.

Og de få stedene helsepersonell har startet arbeidet, er det uansett et hav av andre sårede jordskjelvofre med desperat behov for behandling.

Sikkerhetsproblemet er økende, også på grunn av tungt væpnede gjenger som har slått seg ned flere steder etter å ha rømt fra fengsel i kjølvannet av skjelvet.

– Vi har 2.000 politifolk i Port-au-Prince som er hardt rammet. Og 3.000 banditter har rømt fra fengsel. Det gir et bilde på hvor vanskelig situasjonen er, sier president René Préval ifølge Reuters.