Mot ny duell mellom gamle ringrever

I målingen som er utført for fjernsynskanalen ICTV, får Janukovitsj en oppslutning på 35,1 prosent, mens Timosjenko får 25,7 prosent.

I en annen valgdagsmåling får Janukovitsj en oppslutning på 31,5 prosent, mot 27,2 prosent for Timosjenko.

Er målingene korrekte, vil de to gå videre til en annen valgomgang 7. februar.

Også forretningsmannen Sergej Tigipko gjør det sterkt i valgdagsmålingene, mens sittende president Viktor Jusjtsjenko får svært lav oppslutning.

Seierssikre

Begge leirene gjorde det søndag kveld klart at de har store forhåpninger om å vinne den avgjørende omgangen.

– Det er en 100 prosent sjanse for at vår kandidat Viktor Janukovitsj vinner andre runde. For dem er det ingen som helst mulighet, sier Janukovitsjs nære allierte Mykola Azarov til journalister.

Men fra visestatsminister Oleksandr Turtsjynov, en av Timosjenkos nære allierte, var tonen en ganske annen.

– Til tross for en liten seier for vår motstander i den første runden, er hovedkonklusjonen at Julia Timosjenko blir vår neste president, sier han ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det var på forhånd ventet at Viktor Janukovitsj, som står sterkt i de russiskdominerte områdene øst i landet, ville få flest stemmer i første valgomgang. Det er derimot ventet at Timosjenko vil kunne øke sin oppslutning i annen valgomgang.

– Ukrainas frelser

Ukrainerne måtte kjempe mot snø og kulde da de gikk til urnene for å velge landets neste president. Til tross for at mange er skuffet over utviklingen siden oransjerevolusjonen, tydet meningsmålinger på at 70 prosent av de stemmeberettigede vil gjøre sin borgerplikt.

– Jeg stemte på Janukovitsj, fordi det er umulig å stemme på Timosjenko. Hun har ikke annet enn tomme slagord og løgner å by på, sier forretningsmannen Grigorij (40), som stemte på en skole i Kiev.

Men hans åtte år eldre navnebror, som også er forretningsmann, hyller Timosjenko som «Ukrainas frelser».

Renholderen Natalja Zozulina (44) ga uttrykk for mange velgeres holdning da hun benyttet seg av muligheten til å stemme mot alle kandidatene.

– Jeg vet at det ikke vil endre noen ting. Jeg er skuffet over kaoset her, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Kriselån

Mange ukrainere er skuffet over at oransjerevolusjonen ikke brakte mer omfattende politiske endringer. Fortsatt preges det politiske miljøet av interne krangler og maktkamp, økonomien falt helt sammen under finanskrisen og sårt tiltrengte reformer i rettsapparatet lar fortsatt vente på seg.

De mest positive endringene etter omveltningene er at landet har tatt viktige politiske skritt mot å bli et fungerende demokrati, og at ytringsfriheten har langt bedre kår enn under tidligere president Leonid Kutsjma.

Men et kriselån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) på 90 milliarder kroner har latt vente på seg, nettopp på grunn av intern politisk maktkamp. En av den nye presidentens første oppgaver blir derfor å sørge for at dette lånet kommer på plass.

Håpløshet

Også på Krim-halvøya sør i landet ga mange velgere uttrykk for oppgitthet over landets politiske elite.

– Jeg har ingen tro på at det vil komme noen positive endringer. De har ikke kommet i løpet av de første to tiårene med uavhengighet, og de vil ikke komme nå, sier Dmitrij (65) da han avga stemme i en kino i byen Sevastopol.

– Jeg tør ikke lenger håpe. Jeg kan ikke skjønne at lederne i dette landet kan redde oss fra et absolutt bunnivå, sier Leonid Estekhin (60).

Ukrainas forhold til Russland har vært svært problematisk de siste årene, blant annet fordi president Jusjtsjenko har lagt seg på en svært Russland-kritisk linje. Ukraina er avhengig av et fungerende forhold til nabolandet på grunn av historisk svært tette bånd, handel på tvers av grensen og ikke minst for å hindre nye problemer i gasstilførselen. (©NTB)