Skjebneår for Sudan

2010 blir et skjebneår for et av Afrikas mest konfliktfylte land. I april skal det holdes valg på president og nasjonalforsamling, og senest om et år, i januar 2011, skal folket i Sør-Sudan stemme over om de vil bli et eget land.

I nærmeste framtid drar utviklingsminister Erik Solheim (SV) og en delegasjon fra Utenriksdepartementet til Sudan. På programmet står en rekke møter med sudanske politikere både i nord og sør, samt FN og internasjonale organisasjoner.

De siste årene har Sudan vært den suverent største mottakeren av norsk bistand. Sør-Sudan har også bedt Norge om å bli en strategisk partner i utviklingen av landet.

Det viktigste nå er å bevare freden, mener Solheim.

– Jeg tror ikke det er sterke krefter verken i nord eller sør som ønsker krig. Men Sudan kan snuble inn i en ny konflikt dersom landet ikke får støtte, sier han til NTB.

Advarer

Den siste tida har situasjonen i Sudan vært svært anspent. Det har kommet advarsler fra en rekke hold om at fredsavtalen fra 2005, som gjorde slutt på Afrikas lengste borgerkrig mellom Nord- og Sør-Sudan, er truet. Nylig advarte ti internasjonale hjelpeorganisasjoner om at faren for en ny krig er overhengende.

Blant annet er frykten stor for at det forestående valget på ny president og nasjonalforsamling i april ikke vil gå rett og riktig for seg, noe som vil nøre oppunder den gamle mistroen mellom nord og sør.

En sudansk jente bærer sin lillebror på ryggen.

At juksing vil skje, regnes som sikkert. I all stillhet har de fleste vestlige land avskrevet muligheten for et rettferdig valg, skriver bladet The Economist.

Veikryss

– Valget er et avgjørende veikryss for Sudan. Det kan gå bra, og det kan gå helt galt, sier Solheim til NTB.

Lenger fram venter folkeavstemningen i Sør-Sudan om løsrivelse fra nord. Den må senest skje i januar 2011, og så langt tyder alt på at sørsudanerne vil si et rungende ja til å bli et eget land.

Det betyr blant annet at Nord-Sudan må vinke farvel til enorme oljeinntekter, siden det meste av oljen ligger i Sør-Sudan.

Om det islamistiske regimet i nord vil godta dette, er et åpent spørsmål.

Problemer

I tillegg gjør en rekke andre forhold valget vanskelig. For det første er det et åpent spørsmål om folk i konfliktherjede Darfur, der hundretusenvis av mennesker fortsatt vansmekter i flyktningleire, vil ha mulighet til å stemme.

For det andre har folketellingen som nylig ble gjennomført for å rydde vei for valget, store åpenbare mangler, særlig for Sør-Sudan. Resultatet av folketellingen viser nemlig at sørsudanerne bare utgjør rundt 20 prosent av befolkningen – ikke i overkant av 30 slik man trodde på forhånd. Det vil gi Sør-Sudan betydelig færre representanter i nasjonalforsamlingen.

Sør-Sudan hevder at mange rett og slett ikke er blitt telt. For eksempel skrumpet tallet på sørsudanere i hovedstaden Khartoum, som lenge vært anslått å være rundt to millioner, inn til 500.000 i folketellingen. (©NTB)

Fakta om fredsavtalen i Sudan:

* I januar 2005 inngikk Nord- og Sør-Sudan en fredsavtale etter Afrikas lengste borgerkrig. Krigen krevde nærmere to millioner menneskeliv og drev fire millioner sørsudanere på flukt.

* Etter at avtalen ble inngått, dannet president Omar al-Bashirs Kongressparti (NCP) og opprørsbevegelsen SPLM en nasjonal samlingsregjering.

* SPLM-leder Salva Kiir Mayardit ble 1. visepresident etter at SPLMs legendariske leder John Garang omkom i august 2005. Salva Kiir er også president i Sør-Sudan.

* Ifølge avtalen skal det holdes demokratiske valg på nasjonalt nivå. Etter flere utsettelser er valgdatoen satt til 5. - 12 april 2010. Både Bashir og Kiir stiller som kandidater i presidentvalget.

* Fredsavtalen åpner også for en folkeavstemning i Sør-Sudan om området skal løsrive seg fra Sudan og bli et eget land. Avstemningen må holdes innen januar 2011.

(©NTB)