PLATE: Lindstrøm & Christabelle: «Real Life is No Cool» (Feedelity/Smalltown Supersound)Skjemmer oss bort

Skjemmer oss bort
Skjemmer oss bort
Artikkelen fortsetter under annonsen

Knallsterk utgivelse fra en av Norges aller dyktigste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

OSLO (ABC Nyheter): Hans-Peter Lindstrøm er for noen kjent som Lindstrømdelen i Lindstrøm & Prins Thomas. For andre er han best kjent som «bare» Lindstrøm. Og for noen er han fortsatt mer eller mindre ukjent, noe som er meg komplett uforståelig. Alle i hele verden burde nemlig vite hvem denne mannen er.

Utmerket samarbeid

Lindstrøm har vært delaktig i en perlesnor av flotte utgivelser, muligens med skiva «Where You Go I Go Too» fra 2008 som foreløpig høydepunkt. Denne gangen er det imidlertid en annen utgivelse som må hentes fram i lyset, utmerket den også så klart.

«It’s a Feedelity Affair» fra 2006 var en ren instrumentell affære, med unntak av ett eneste spor, «Music In My Mind» med svenske Chrtistabelle. Dette samarbeidet har nå manifestert seg i albumet «Real Life is No Good», hvor også en strålende nyinnspilling av «Music In My Mind» har fått plass. Og Christabelle kler virkelig Lindstøms musikk utmerket. Eller rettere sagt, Lindstrøms musikk kler vokal generelt, og da Christabelle sin spesielt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To svært ulike musikalske landskap

Spor som «Keep it Up» og «Looking for What» høres best gjennom et par enormt kostbare hodetelefoner med eksepsjonelt god lyd. Disse tar du med deg ut på tur – aller helst på snaufjellet, rett over tregrensa, hvor verden ligger åpen for dine føtter i langstrakte strekk. Et sted hvor fantasien får flyte fritt, og hvor mennesket er et lite uviktig element i det store hele. Lindstrøm & Christabelle er episke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På den andre siden henviser «So Much Fun» og spesielt «Baby Can’t Stop» til et landskap i den totalt motsatte enden av skalaen. Av med hodetelefonene, ned en bratt trapp, inn i en mørk kjellerklubb hvor svetten fra altfor mange mennesker i massesuggerende bevegelse renner fra veggene. Lindstrøm & Christabelle er danselykke.

Terningen må muligens utvides

Det er bittelitt fristende å si at «Real Life Is No Cool» er Lindstrøms mest kommersielle produkt til dags dato, nettopp på grunn av vokalens inntog, men også på grunn av en noe strammere tidsramme per spor enn hva vi kunne forventet oss med hensyn til tidligere utgivelser. Når det er sagt er det viktig å ikke glemme at Lindstrøm er særdeles høyt respektert og viden kjent, spesielt utenfor Norges grenser, så noen kommersialisering er jo på alle måter overflødig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Symbiosen Lindstrøm & Christabelle ser ut til å være perfekt. Det finnes ingenting å utsette på «Real Life Is No Cool». Det er rett og slett en nydelig plate. Så hvorfor får da ikke Lindstrøm og Christabelle toppscore?

Svaret er enkelt: Fordi Lindstøm har lagt til seg en heldig vane med å skjemme bort lytterne sine. Noe nevnte «Music In My Mind» er et godt eksempel på. Sporet var strålende allerede på forrige utgivelse, men enda bedre drøye tre(!) år etter. Det er dermed fristende å både tro og håpe at formtoppen ennå ikke er nådd og at terningen muligens må utvides.

Obs! Disk 2 av «Real Life Is No Good» inneholder forøvrig intet mindre enn seks superbe remixer gjort av fintfolk som Prins Thomas, Sally Shapiro og Dølle Jølle. Stjernelag i alle ledd med andre ord.