Etterforsker ikke krigsforbrytere

Regjeringen opprettet i 2005 en spesialenhet for å etterforske mistenkte krigsforbrytere i Norge.

Gruppen for særskilte internasjonale forbrytelser (SIF), som hører inn under Kripos, undersøker nå 144 personer, skriver Aftenposten.

Disse kommer blant annet fra Rwanda, landene i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Etiopia, Nigeria, Irak, Kongo, Eritrea, Sri Lanka, Irak og Afghanistan.

Blant de 144 er personer som anklages for alt fra folkemord og tortur til systematisk voldtekt og andre typer alvorlig voldskriminalitet.

En domfelt

Siden SIF ble opprettet er det utferdiget etterforskningsordre i 29 slike saker, men bare én sak har endt med domfellelse i Norge. Fire andre saker har endt med utlevering til andre land.

Kripos har de siste to årene henlagt 119 slike krigsforbrytersaker og klager over at det er svært vanskelig å bringe slike saker for domstolene.

– Dette er et helt nytt felt, og sakene er usedvanlig kompliserte og ressurskrevende, sier sjefen for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, Atle Roll-Matthiesen.

Noen saker baserer seg på løse tips og henvendelser fra folk som mener å ha gjenkjent krigsforbrytere i Norge, mens andre mener å vite at det oppholder seg slike i landet.

Ikke overrasket

Sjefen for den militære påtalemyndighet, generaladvokat Arne Willy Dahl, er ikke overrasket over de mange henleggelsene.

– Vi snakker om antatte forbrytelser som har skjedd i land langt fra Norge for flere år siden, hvor det er vanskelig å foreta undersøkelser og finne vitner, sier Dahl, som likevel mener at det må settes inn flere ressurser.

– Det er ikke heldig at det blir liggende en stor haug med saker om mulige krigsforbrytelser som ikke blir etterforsket. Spørsmålet er også om det kunne vært bedre organisert, og om sakene kunne vært valgt ut på en annen måte, sier Dahl til Aftenposten. (©NTB)