Livet med Elvis

OSLO (ABC Nyheter): Det høres kanskje vilt ut, men her sitter jeg altså i hotellobbyen på Oslo Plaza og har en intervjuavtale med Elvis.

Så jeg sukker, jeg venter, jeg tvinner tomler og hårtupper, før han endelig kommer slentrende ut av heisen høyreist og svartkledd.

Det er som en drøm. En lett, duftende sky eau de cologne slår mot meg. Jeg puster dypt inn og ser opp. Der er han jo, Elvis, med sitt handsome good looks og et glitrende generøst smil. Og så presenterer han seg selv på klingende sørlandsk.

- Hei, Kjell her.

Verdens tredje beste

Jeg foreslår en tur på Teddys Softbar, byens eneste autentiske 50-talls diner.

- Allright, sier han og lar r'en spinne nonchalant før vi vandrer ut i kulda.

Vi kaver oss i vei på isholke og over brøytekanter. Mens vi nervøst småprater synger han lavt på Elvis-låter.

Artistnavnet er Kjell Elvis, men egentlig heter han Kjell Henning Bjørnestad. I 2006 ble han kåret til verdens tredje beste Elvis-imitator. Det er på Sørlandet Bjørnestad har sitt Graceland, om man kan kalle det det. Nå er han i Oslo i forbindelse med lanseringen av nytt blad og Elvis Presleys sin 75-årsdag. Neste uke blir det kombinert bursdagsfest og lanseringsfest for Elvis og Americana-bladet «Elvis International».

- Det kommer masse kjendiser, lover han.

Øyeblikkelig midtpunkt

Kjell Elvis entrer ikke et rom ubemerket. Likheten med Elvis er innstudert og skjønnhetsoperert til den har blitt en permanent del av ham selv. Inne på Teddys Softbar er oppmerksomheten straks vår.

- Jeg tror at vanlige folk har et større problem med å skille mellom meg og Elvis enn det jeg har selv, sier Kjell Elvis.

Han er bevisst på hvordan han oppfører seg blant de som ikke kjenner ham.

- Noen kan jo tro at jeg innbiller meg at jeg er Elvis. Det gjør jeg jo ikke. Derfor prøver jeg å være veldig hyggelig mot folk. Det er viktig for meg å alltid være meg selv når jeg er rundt andre mennesker. Jeg har alltid vært veldig streng på at jeg beholder min egen personlighet. For meg er det er jo et spill. Elvis er en rolle jeg har tatt på meg, forklarer han.

Kjell Henning ble født i 1968. Det var året Elvis fikk sitt comeback med en sår og dvelende «Love Me Tender» i svart skinndrakt.

- Jeg er veldig glad i de sentimentale sangene som «In My Way» og «Love Me Tonight», innrømmer han.

Sitt første møte med mannen som skulle forandre livet hans fikk han hjemme i stua som seksåring da han så en filmen «Love Me Tender» på TV.

- Mamma likte også Elvis. Jeg så ansiktsuttrykket hennes og til de andre og ble fascinert. Allerede da ville jeg bli som Elvis. Det er som et idealekteskap. Det varer livet ut, forklarer han.

I militæret fikk Kjell Elvis sitt første gjennombrudd.

- Da var jeg 19 år. Jeg gikk inn på en lokal pub. Der hang det en gitar på veggen. Jeg tok den ned, klatret opp på bordet og gav full «Jailhouse Rock». Pubeieren spurte om jeg ville være med i en lokal konkurranse. Den vant jeg. «Det er dette jeg skal bli» tenkte jeg da jeg lå i senga den kvelden, forteller han.

Føler du deg som Elvis når du opptrer?

- Ja, på en god dag gjør jeg det. Jeg gir jo alt. Publikum opplever meg ikke som en imitator. Jeg er helt naturlig, og de opplever meg også som naturlig. Det nytter ikke å bare synge. Du må ha utstrålinga. Elvis på sitt beste var ren magi. Samtidig er det jo litt av meg selv i dette. Jeg er jo ikke Elvis. Jeg er som en skuespiller. Jeg kan aldri bli en original, sier Kjell Elvis.

Han tror ikke det er noen mulighet for at forbildet fortsatt lever.

-Neida. Jeg har beina trygt på jorda. Elvis elsket å synge. Han hadde aldri klart å holde seg borte fra rampelyset. Jeg tror at Elvis døde til rett tid. Slik vi husker ham nå så minnes vi ham fra det beste stort sett, sier artisten.

Alvorlig beskriver hvordan Elvis døde hjemme i Graceland. Han hadde falt av dosetet med ansiktet i sitt eget spy.

- Det er en trist måte å dø på, men sånn var jo det…

Kjell Elvis ser ned i bordplata. Det er ikke bare de utstuderte bevegelsene og utseendet som ligner Elvis. For i dette øyeblikket hviler en rolig melankoli over ansiktet til Kjell Elvis som minner mye om Elvis Presley på sitt mest sjelfulle.

- Han var jo ekte. Spesielt mot slutten var han veldig følsom og sorgfull i stemmen. Jeg har studert bøker og møtt folk som har kjent Elvis, så jeg føler at jeg kjenner ham litt. Han var jo en fin mann. Han delte alltid med seg, han hadde et stort hjerte og glemte aldri hvor han kom fra. Det han likte best var å være med vennene sine og mora si. Derfor gikk det veldig hardt inn på ham da moren døde. Han elsket å synge gospel. Elvis var søkende og veldig dyp, forteller Bjørnestad.

Hvordan har det vært å leve så tett innpå Elvis som du gjør?

- Til å begynne med var han veldig mye idol for meg. Jeg ville ha mest mulig Elvis. Etter hvert har jeg fått et mer profesjonelt forhold til ham. Av og til blir du drit lei. Det blir så mye at du kan få det opp i halsen. Det blir ikke pusterom på en måte. Det er viktig å utvikle seg for ikke å bli lei. Av og til er det godt å dra dyna over hodet og bare være Kjell, smiler han.

Det er ikke alt ved forbildet han liker.

- Det må være de triste tingene med misbruk og cocktails av forskjellige stoffer. Han kjørte seg selv så hardt. Han var alltid tilgjengelig fordi han ville gi folk det de ville ha. Det var en veldig destruktiv livsstil.

Hva betyr det for deg å være Elvis-fan?

- Jeg har stor respekt for Elvis. Du snakker ikke stygt om den du er fan av. Jeg er ingen blind fan. Jeg vet hva man bør holde seg unna og hva man bør ta vare på, sier han.

En halvtom kopp kaffe og en kopp te forlates på Teddys. Kjell Elvis skal rekke et møte og vi skilles i et veikryss. Han lener seg ned mot meg og gir meg et kyss på kinnet.