Johanna Sigurdardottir snakker til Alltinget i dag. Foto: AP Photo/Brynjar Gauti.
Folkeavstemning på Island senest i mars
Alltinget på Island har vedtatt at folket skal ta stilling til den kontroversielle Icesave-avtalen senest den 6. mars.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ICESAVE-SKANDALEN
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.
17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
I november fikk Island så utbetalt et IMF-lån trass i at det islandske Alltinget ennå ikke har godkjent et utkast til Icesave-avtale. Senere ble det også utbetalt et nordisk lån.
Det er egentlig snaut tre uker til vårsesjonen skal starte i Alltinget, men de folkevalgte gjorde et unntak fredag for å drøfte folkeavstemningen.
Les også: Råkjøret mot Island.
Etter en maratondebatt fikk de til slutt vedtatt at folkeavstemningen må holdes senest 6. mars. I alt 49 av de 63 representantene var til stede, og samtlige ga sin tilslutning til forslaget.
Alltinget ber samtidig om at regjeringen må legge fram saken på en nøytral måte i pressen.
Usikkert utfall
Islands regjering hadde sett for seg at folkeavstemningen kunne holdes den 20. februar, men også andre datoer er foreslått. Det er justisministeren som til slutt fastsetter datoen i samråd med valgkommisjonen.
Meningsmålinger har vist flertall både for og mot Icesave-avtalen, som går ut på at Island skal betale 3,8 milliarder euro i kompensasjon til Storbritannia og Nederland for tap de dekket da den islandske banken Icesave gikk konkurs.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlltinget har allerede godkjent avtalen, men den må til folkeavstemning etter at president Ólafur Grimsson overraskende la ned veto mot den.
Avtalens motstandere mener det er urettferdig at skattebetalerne skal svi for bankenes feiltrinn. Andre mener derimot at avtalen er den eneste veien til en normalisering av den islandske økonomien etter sammenbruddet i 2008.
Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir sier regjeringen gi folket god informasjon om avtalen og på den måten sikre at «saken blir avsluttet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har full tillit til de islandske velgerne og er sikker på at de vil ta den rette avgjørelsen, sa hun i Alltinget.
Nordiske lån
Islands finansminister Steingrímur Sigfússon hadde fredag morgen møter med både finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å diskutere situasjonen etter at presidenten avviste Icesave-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorge har sammen med de andre nordiske landene tilbudt Island langsiktige lån på 1,775 milliarder euro i forbindelse med en avtale med IMF. Norges andel er på 480 millioner euro.
Fredag fikk den islandske finansministeren det svaret han ønsket fra Johnsen og Støre.
– Norge står ved sine forpliktelser til Island, sa Støre.
Vilkåret er at Island oppfyller sine internasjonale forpliktelser, noe Sigfússon fredag forsikret om at landet ville gjøre.
Sigfusson lover at regjeringen hans vil jobbe videre for å oppfylle sine betalingsforpliktelser til Storbritannia og Nederland etter konkursen i Icesave-banken til ABC Nyheter.
Ønsker frikobling fra Icesave
- Vi ser på Norge som vår nærmeste og viktigste samarbeidspartner, selvsagt også Norden, innledet Sigfusson diplomatisk.
- Og vi ønsker at låneprogrammet kjører videre på Island uansett presidentens beslutning om en folkeavstemning om Icesave-avtalen, slo Sigfusson fast.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Regjering og parlament har gjort alt for å ferdiggjøre Icesave-avtalen, la han til.
- Er dere to ministre enige om at en Icesave-avtale må være på plass før de nordiske lånene utbetales?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Nei, vi mener at programmet kan kjøre videre uansett Icesave-situasjonen. Det er det vi ønsker, sier Steingrumur Sigfusson på ABC Nyheters spørsmål.
Støre minnet om at Norge og Norden tidlig signaliserte rammene for det økonomiske rammene for Norges bidrag, og at dette måtte samordnes med IMFs program.
- Det grunnlaget IMF vedtok og som de nordiske landene tilsluttet seg, det står. Og det innebærer at Island påtar seg sine internasjonale forpliktelser. Og det har vi tillit til at de gjør, var det Støre ville si.
Les også: Det var Norden, ikke IMF, som stilte ultimatum.
Omgikk spørsmålet
- Betyr det at en Icesave-avtale ikke behøver å være på plass før Norge betaler ut neste del av sitt lån til Island?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det viktige for oss er at det grunnlaget IMF tok da de tok sin første beslutning, står fast, sier Støre til ABC Nyheter.
Dermed ser det ut til at Norge vil kjøre en strengere linje mot Island enn det IMF gjør, og i løpet av dagen i dag vil få de andre nordiske landene med på dette.
Les mer om det: Letter ikke presset på Island
Færøyene og Polen mer generøse
- Færøyene var først ute, og den mest generøse. Den polske delen av finansieringen er også uten betingelser om Icesave. Det setter vi også stor pris på, bemerker Sigfusson.
Sigfusson ble også spurt om han kan fortsette som minister dersom det blir nei i folkeavstemningen.
- Det er for tidlig å si, sier den islandske finansministeren.
Les også i Finacial Times: - Islendingene har ingen juridisk plikt til å betale.
