Meny

PLATE: Vampire Weekend: «Contra» (XL/Playground)

Bitt av vampyrer

Brooklyn-bandet Vampire Weekend leverer igjen. Fra venstre: Christopher Tomson, Chris Baio, Ezra Koenig og Rostam Batmanglij. Foto: Napoleon Habeica

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vampire Weekends nye album er ikke akkurat blodfattig.

Vampire Weekend: «Contra»Vampire Weekend: «Contra»

OSLO (ABC Nyheter): I går hadde jeg billedlig sett låst meg inn i det innerste rommet i kjelleren, du vet det rommet der selv mørket kun er en skygge av seg selv. Men akkurat i det veggene var i ferd med å sluke meg og min eksistens, kjente jeg duften av blod. Blod som rant nedover halsen.

Les også: Lystige verdensstjerner

Før jeg visste ordet av det hadde musikken som sprang ned trappetrinnene åpnet døren på vidt gap. Helgevampyrene fra New York hadde påført meg et kjærlighetsbitt som sendte meg ut av kjelleren, og opp dit skyene svever.

Sprudlende, energisk og livsbejaende

Sagt med andre ord: Vampire Weekend er tilbake med oppfølgeren til sitt svært hyllede selvtitulerte debutalbum fra 2008. Og milde makaroni for en weekend det har blitt. Oppfølgeren, med det vakre navnet «Contra», er nemlig så sprudlende, energisk og livsbejaende at jeg vurderer å bli blodgiver opptil flere ganger i uka, selv om det knaser litt ekkelt i nakkebrusken hver gang tennene trenger gjennom kjøtt og bein.

Mer enn ofte pleier oppfølgeren til et kritikerrost debutalbum å bli en skikkelig nedtur. Naturlig nok. Men fordi Vampire Weekend har tatt tiden til hjelp, har «Contra» blitt en musikalsk fest som trenger enda lengre inn i min musikalske sjel enn debuten.

At vampyrene nok en gang henter mye inspirasjon fra det afrikanske kontinentet, og Paul Simons deilige «Graceland», er neppe en bombe. Men at de, ved hjelp av små nyanser og subtile grep, makter å videreutvikle formelen er rett og slett imponerende. Med tanke på at bandet kommer fra New York er det heller ikke fritt for at tankene nå og da også går til Talking Heads og da spesielt bandets frontfigur David Byrne.

Les også: Et festivalhøydepunkt

Åpningslåta «Horchate» mikser snø og sol på utmerket vis. En båt full av rytmeinstrumenter suppleres med deilige strykere og en tekst som snurrer hodet hit og dit. Neste mann ut, «White Sky», hadde uten problemer kunne sneket seg inn på foran nevnte «Graceland». Noe som for øvrig gjelder flere av låtene på albumet.

Substans og originalitet

Vampire Weekend lager amerikansk soulpop med røtter i afrikansk musikk. Noen avstikkere til Hawaii har det også blitt plass til. Overskuddet av rytmer, den energiske popfoten og den impulsive og frekke innstillingen gjør «Contra» til en eksplosiv og uhyre sjarmerende musikkopplevelse. Med få unntak er det nesten umulig ikke å la armer og bein fly rundt når musikken fyller rommet. På usedvanlig vakre og neddempede «Taxi» driter man fullstendig i taksameteret og på avslutningslåta «I Think Ur A Contra» får man følelsen av å oppholde seg i en bitteliten bar i det solen tar sitt siste svømmetak og forsvinner ned i havet.   

Vampire Weekend har maktet å skape et unikt musikalsk uttrykk som foruten å gi dem et særpreg også tilfører bandet både substans og originalitet. Noe som er mangelvare i dagens musikkunivers.

Det er bare å blottlegge halsen og la det stå til.

NB! Albumet er i salg fra mandag 11. januar. Men du kan allerede nå høre hele albumet på Vampire Weekends offisielle hjemmesider.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus