Tøylesløs gangster-humør
Tøylesløs gangster-humør
<pSlik ville Egon Olsen og Olsenbanden sett ut som pakistanske gangstere i Oslo i 2010.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er i hver fall slik Leon Bashir og Sebastian Dalén frir til den norske folkesjela allerede i de første minuttene av gangstekomedien «Tomme Tønner». Den småkriminelle Ali (spilt av Bashir) kommer ruslende ut av Oslo Kretsfengsel, der han møtes av sine to kompiser og medsammensvorne. Og jada, Ali har også en plan.
Sundquist som sprit-konge
Planen er å innynde seg hos kongen av Oslos underverden – en dansk narkotikakriminell (spilt av Kim Bodnia). Men som en gangsterkomedie med respekt for seg selv, går nesten ingenting etter planen, og ganske snart er nettet iferd med å snøre seg rundt filmens forbryterske helter.
Engasjement, iver og et smittende, herlig humør gjennomsyrer «Tomme Tønner» fra første til siste minutt. Energien er alltid til stede, og det formelig stråler ut av kinolerretet at flere av skuespillerne må ha hatt det ordentlig gøy under innspillingen. Særlig de godt etablerte skuespillerne som Bjørn Sundquist, Kim Bodnia og Kristoffer Joner gjør seg godt i sine sprø rollefigurer på samfunnets mørke side.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlis to medsammensvorne funker veldig godt sammen. Av og til er det morsommere å følge med på hva de gjør i bakgrunnen, enn handlingen i forgrunnen.
Mangler styring
Den voldsomme energien og engasjementet denne filmen er i besittelse av, er også noe av det som er med på å svekke «Tomme Tønner». I sin iver ser det ut til at filmskaperne ikke har vært villige til å kutte ned og stramme inn på scener og historien. Dette gjør handlingen i blant vanskelig å forstå og dramaturgien for flat. Dessuten forsvinner mange morsomme poeng i alt rotet. Skuespillet lider også under en slapp regi. Om det skyldes at en av regissørene også spiller hovedrollen, er vanskelig å si, men altfor ofte er spillet kunstig og timingen dårlig.
Likevel: All honnør til gutta bak «Tomme Tønner» som har forsøkt å lage en gangsterkomedie fra Oslo anno 2010. Dette er en type film jeg tror mange vil ha glede av, og som jeg håper det vil bli laget flere av. Humør og humor får man i bøtter og spann av energibomben «Tomme Tønner», og det er vel ikke akkurat å forakte i vintermørket.
