40 banker til sak mot Island

Samtidig blir krisen rundt Icesave-avtalen stadig dypere.

– Dette er snakk om veldig mye penger. Vi behandler klagene fra disse bankene nå, sier Per Sanderud, som er president i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Hovedoppgaven til ESA er å overvåke at EØS-avtalens regler overholdes.

–13,5 milliarder islandske kroner var det totale beløpet 30. juni 2009. 4 milliarder er knyttet til innskytere, mens resten er fra ulike andre typer kreditorer. Bankene er den største gruppen, sier han videre.

Les også: Islands president med veto mot Icesave-avtale

Kronen svekket

Den islandske kronen har svekket seg betydelig som følge av de økonomiske problemene i landet, og Norges Bank har ikke notert noen kurs på over et år. Hvor mye 13,5 milliarder islandske kroner tilsvarer i norske kroner er derfor høyst usikkert.

I tillegg til alle bankklagene skal ESA også se på om Island kan ha brutt reglene for statsstøtte ved å gi støtte til landets banker under krisen.

– Herunder blir det viktig å se på om oppkapitaliseringen av de nye bankene skjer i tråd med statsstøttereglene, sier Sanderud til NTB.

Hvem skal betale?

Opplysningene fra ESA kommer dagen etter at Islands president nektet å undertegne den såkalte Icesave-loven om kompensasjon til den britiske og nederlandske staten.

De måtte punge ut da de to landenes bankkunder ble rammet av at flere islandske banker gikk over ende.

– Kjernen i diskusjonen nå er hvem som skal betale den gjelda, sier Sanderud.

Kravene som nå fremmes mot Island via ESA fra banker fra en rekke europeiske land, er en del av det samme bildet.

Sterke reaksjoner

Både fra Storbritannia og Nederland var reaksjonene sterke da president Olafur Grimsson ikke ville skrive under loven, som er svært upopulær blant islendinger flest. Grimssons beslutning betyr at saken nå trolig går til folkeavstemning.

Island risikerer å miste tilgang til internasjonal pengehjelp og bli en svært lite populær forretningspartner, mener Paul Myners, som er minister for finansielle tjenester i Storbritannia.

De største internasjonale ratingbyråene var kjapt ute med å nedgradere Islands kredittverdighet.

IMF lover lån

Det internasjonale pengefondet (IMF) bekrefter at Island vil få de lånene landet er lovet, men analytikere antyder at presidentvetoet vil kunne føre til at neste del av lånepakken blir forsinket. IMF fastholder likevel at enighet om Icesave ikke var noen betingelse for avtalen mellom fondet og Island.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier Norge stoler på at Island vil stå ved sine forpliktelser og gjøre opp for seg.

– Norge har ikke til hensikt å forsinke sine utbetalinger, sier han til NTB, og slår fast at Icesave-problemene ikke vil virke inn på Islands mulighet til å få norsk hjelp.

– Vi har alltid ment at en IMF-ramme er avgjørende for å lykkes med det viktige arbeid det er å bringe Islands økonomi tilbake på sporet. Derfor har også Norge sett sitt store lån i tilknytning til IMF-pakken, og vi ser ikke at IMF-pakken er endret.

EU-søknad?

NTB får bekreftet fra flere hold at Islands forhold til EØS-avtalen ikke blir berørt av de nye problemene.

– Jeg ser ikke at dette får noen betydning for avtalen og tilknytningen til den, sier Støre.

Men Baldur Thorhallsson, professor i statsvitenskap ved Universitetet på Island, er overbevist om at presidentvetoet får følger for landets EU-søknad, fordi:

– Da Island leverte inn sin søknad, vurderte Storbritannia og Nederland å stanse den helt til Icesave ble tatt hånd om, sier han til AFP.

Avvisningen av Icesave-avtalen vil få følger for EU-forhandlingene, sier en talsmann for EU-kommisjonen. (©NTB)