ICESAVE-STRIDENRåkjøret mot Island

Kringsatt av fiender:

Beslutningen Islands president Olafur Ragnar Grimsson fattet i går om å stoppe Alltingets siste vedtak om en omstridt Icesave-avtale, har utløst raseri, anklager og rop om krise i mange europeiske land, Norge inkludert.

Les for eksempel: The Times eller professor Rögnvaldur Hannesson som i E24 sier at det er innbyggerne i Island sin gjeld.

Og se hvordan den islandske befolkningen fyrte opp varsellys utenfor presidentboligen.

Nekter de?

Hvor mye er det egentlig i anklagene mot islendingene?

I Norge og andre land gis det inntrykk av at islendingene rett og slett nekter å oppfylle sine internasjonale forpliktelser i EØS-avtalen om at staten skal garantere innskudd i private banker som går konkurs.

Det har ikke en eneste alltingspolitiker eller presidenten gått inn for.

Tvert i mot sier alle at Island skal oppfylle sine forpliktelser. Men opposisjonen i Alltinget og mange islendinger er uenig med Storbritannia og Nederland i hva det innebærer, og vil ha saken prøvd for en internasjonal domstol.

Nektes juridisk rett

Den norske regjeringen har hele tiden motarbeidet et islandsk ønske om å få oppfylt sin juridiske rett i EØS-avtalen, til å få prøvet sin sak når det er strid.

Norge og Norden brukte et kriselån Island desperat trenger etter finanskrisa, som brekkstang for å få islendingene til å godta kravene fra EU-landene uten å mukke.

Hvordan ville dere reagert? spør en av de islandske skattebetalerne som ifølge Icesave-avtalen avkreves 100.000 norske kroner i gjennomsnitt for å bøte på finansakrobatenes spekulasjon, Jakobina Olafsdottir.

Glem heller ikke at Islands bankliberalisering ble skrytt opp i skyene av OECD.

Islands og EUs garantier

I Islands tilfelle gikk 85 prosent av bankvesenet overende i finanskrisa. Med i dragsuget gikk også den internettbaserte nettbanken Icesave.

Storbritannia og Nederland betalte ut tapene til sine innskytere, og forlanger i Icesave-avtalen å få tilbake over 30 milliarder kroner fra den islandske staten. I første omgang skal Island få dette som lån fra de to landene.

Island er imidlertid langt fra alene om ikke å kunne håndtere et større sammenbrudd i bankvesenet sitt.

Faktisk er det slik at de nasjonale bankinnskudds-garantifondene (DGS) i EU-landene også ville falt som korthus hvis mer enn en mindre bank går overende.

Det går fram av en rapport EU-kommisjonen la fram i mai 2008 (Report on DGS efficiency). Kommisjonens undersøkelse viser at de nasjonale garantifondene, DGS, kun er robuste ved mindre sammenbrudd.

I EU-landene kan garantifondene dekke tapene kun ved sammenbrudd i en enkelt av landets 64 prosent minste banker.

Her er ankepunktet

Hva da med Island, hvor 85 prosent av bankvesenet og store deler av næringslivet for øvrig lå med brukket rygg?

Dette er poenget til folket, der nesten 70 prosent i en meningsmåling er imot den Icesave-loven Alltinget vedtok 30. desember, og som presidenten altså la ned veto mot:

EU-reglene har så store feil, at utmålingen av statens garantiforpliktelser må prøves for retten. Feilen skal gå ut på at garantiordningene ikke tar hensyn til situasjonen hvis store deler av bankvesenet går overende.

Hva med EUs løfter?

I tillegg påstår økonomene og juristene i nettverket Indefence at Nederland og Storbritannia ikke oppfyller betingelsene EU forespeilet Island i 2008, i de såkalte Brussel-retningslinjene.

Ifølge disse retningslinjene skulle EU-landene ta hensyn til Islands økonomiske gjenoppbygging i forhandlingene om hvor mye den islandske staten skal punge ut med for tapene til utenlandske kunder i en privat bank.

Juristen Eirik S. Svavarsson i Indefence beskriver vikningene av Icesave-avtalen slik:

Bare rentene på lånet utgjør 40 milliarder islandske kroner (nesten 2 milliarder norske) per år. Det tilsvarer halve helsebudsjettet.

Rentene som har hopet seg opp til i dag, utgjør 600.000 euro, 5 milliarder norske kroner. Selve gjelden tilsvarer halvparten av Islands brutto nasjonalprodukt.

Mytene:

I denne situasjonen bygges det opp åpenbart faktiske feil i inntrykket av Island. Ta for eksempel kommentaren Presidentkupp på Island brakt i Norges største avis, VG.

Myte 1: Det er uhørt og rett og slett et kupp når presidenten nekter å undertegne et Alltings-vedtak. Det er akkurat som om Kongen i Norge skulle ha stanset et stortingsvedtak.

Fakta: Dette er presidentens grunnlovsfestede rett i Island. Og han har nedlagt et veto før, i spørsmålet om en medielov.

Myte 2: Island har så langt nektet å betale lånet til Nederland og Storbritannia.

Fakta: Island har aldri nektet å betale tilbake et Icesave-lån. Men betingelsene har vært omdiskutert. I august vedtok Alltinget en Icesave-lov om betaling av lånet, en lov som ble godkjent av presidenten.

Men denne avtalen ville ikke Nederland og Storbritannia godkjenne, fordi det inneholdt forbehold om at tilbakebetalingen måtte justeres etter den økonomiske situasjonen i Island.

Myte 3: Det internasjonale valutafondet IMF ville ikke utbetale et planlagt lån til Island før Icesave-striden var løst.

Fakta: IMF-direktøren gikk i et brev ut med et dementi av den påstanden. Det var de nordiske landene som stilte et slikt utlimatum, ifølge ham.

Som om ikke det var nok, gikk IMFs Islands-sjef Mark Flanagan tirsdag ut med en pressemelding om at en Icesave-avtale slett ikke er noen betingelse for IMFs program for Island.

Men IMF-pakka er avhengig av medfinansiering fra Norden, som står knallhardt imot Islands ønske om IMF-lån uten at Island har bøyd seg for Nederland og Storbritannia.

Myte 4: Ifølge VGs kommentator mener "flere islendinger" at det var en trist dag for demokratiet på øya den dagen presidenten la ut Icesave-vedtaket til folkeavstemning.

Fakta: 69 prosent av islendingene sier i meningsmålinger at de er imot den Icesave-avtalen som nå ligger på bordet. En fjerdedel av de stemmeberettigede på Island har faktisk undertegnet et krav om folkeavstemning.

I et godt demokrati skal mindretallet riktignok beskyttes mot overgrep fra flertallet.

Men spørsmålet blir: Skal vi i Norge forlange av islandsk demokrati at det er mindretallet som skal avgjøre i den skjebnesvangre striden om Icesave?

Les også:

Stoltenberg sier blankt nei til Island.

Islands statsminister vil ikke ha gunstig lån.

Senterpartiet tilbyr Island lån på 100 milliarder.

Islandsk raseri mot Kristin Halvorsen.

På Island svinger meningsmålingene fra dag til dag. Les på islandsk.no