Mannen og forfatterskapet: 100 år etter Bjørnstjerne Bjørnsons død skal han feires med en real filleristing.
- Bjørnson må filleristes
<pDet er ikke nok å børste støvet av Bjørnstjerne Bjørnson. Han må filleristes, mener professor.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Det handler om filleristing heller enn støvtørking. Man må attakkere Bjørnstjerne Bjørnson, sa professor Petter Aaslestad da Bjørnsonåret 2010 ble åpnet tirsdag formiddag.
En utfordring
I sin levetid var han en av Europas mest betydningsfulle diktere. Han var også den første nordmannen som mottok nobelprisen i litteratur.
Når 100 års jubileet for Bjørnstjerne Bjørnsons død skal markeres i år er det likevel mange som spør seg om nasjonaldikteren har noe å fortelle til oss i dag. Det var et spørsmål også flere av jubileumskomiteens medlemmer hadde stilt seg i forkant av jubileet.
Livsforståelse
-Jeg leste meg gjennom Bjørnssons forfatterskap med et minimumsmotto: «Det er ikke bare om å gjøre å holde kjeft. Det er snakk om hvilken kjeft man holder, bekjente Aaslestad.
Det han fant var en forfatter som kunne fortelle mye om livet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Professor Petter Aaslestad (Foto Kristine Kleppo)
- Å dikte er å være menneske i livets ustadige gang. Med Bjørnson utfordres man til å forholde seg til livets fylde. Livsforståelsen står over det formfullendte, sier Aaslestad.
Uten ærefrykt
- Man må gå løs på tekstene i dag uten for stor ærefrykt. Det handler om å finne noe i tekstene som griper en og utforske tekstene derfra, sier Aaslestad til ABC Nyheter.
- Jeg tror at han hadde et annet mål enn å skrive for evigheten. Han var opptattt av å få sagt ting, noe som litterært sett gjorde ham litt slurvete eller ikke form fullendt. Derfor må det filleristes, sier professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Er ikke det respektløst overfor en forfatter som Bjørnson å filleriste ham?
- Nei, det er jeg sikker på at han tåler. Det er i Bjørnssons ånd tror jeg. Vi kan ikke være opptatt av hvor kommaene skal stå. Det ville være feil å ha den type respekt for ham, sier Aaslestad.
Artikkelen fortsetter under annonsenI året som kommer vil Bjørnsson bli feiret på forskjellige måter. Maihaugen vil fortsette å markere han som nasjonalromantisk folkehelt, mens man ved Bjørnssonfestivalen i Molde vil konsentrere seg om samfunnsaktivisten.
Det er i hovedsak Nasjonalbiblioteket og Nasjonaltheatret som vil stå for fillesristingen og nytolkningen av Bjørnson.
- Hva er det så som står igjen når man har filleristet Bjørnstjerne Bjørnson?
- Det blir det opp til teaterfolk å formidle, overlater Petter Aaslestad.
Ved Nasjonaltheatret feirer man med å sette opp festforestillingen «Bjørnstjerne Bjørnson i hundre».
- Vi skal forsøke å filleriste alt vi kan denne kvelden, lover teatersjef Hanne Tømta.
- Det er vår og ikke Bjørnsons problem om vi ikke er i stand til å lese ham, erklærer Aaslestad.
