«Grønn jakt» mot røde opprørere

Nesten 700 mennesker er blitt drept det siste året i angrep og kamper som involverer de såkalte naxalittene, en maoistisk bevegelse som har sitt kjerneområde øst i India.

Opprørerne anklages for bortføringer, bankran, angrep på tog og sikkerhetspersonell. Til tross for at maoistene har begrenset med folk og våpen, har statsminister Manmohan Singh erklært bevegelsen for å være landets største interne sikkerhetstrussel.

I høst annonserte regjeringen sitt siste virkemiddel mot landets indre røde fare: Operasjon «Grønn jakt», der føderale styrker skal hjelpe lokale politistyrker med å jakte på opprørerne, som ofte gjemmer seg i jungelområder.

– Utnytter lokal misnøye

Maoistopprør er langt fra noen nyhet i India. Det har pågått mer eller mindre intensivt de siste 40 årene. Det er kanskje ikke så underlig at en kommunistisk ideologi kan få tilhengere i et land hvor kaste- og klasseskiller er så rotfestet. Selv om India kan vise fram en voldsom økonomisk og teknologisk utvikling, er det langt fra alle som får ta del i den.

– Maoistene har vært gode på å utnytte lokal misnøye for å skaffe seg ikke bare støtte, men også rekruttere soldater, mener Jason Miklian, forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

Bønder og lokale stammer som mister jord og skogsområder til statlige prosjekter som gruvedrift og kraftverk, er blant dem som slutter seg til de lokale gruppene som utgjør maoistbevegelsen. Ofte får de lite kompensasjon for eiendommene, og utbyggingen gagner dem heller ikke.

Lokal milits utnytter konflikter med myndighetene og går fra landsby til landsby og krever at lokalbefolkningen bidrar med penger eller soldater. Noen ganger blir også barn rekruttert på denne måten.

– Overdriver omfanget

Den siste tiden har maoistene trappet opp sine angrep.

– Bevegelsen har aldri før vært så voldelige, sier Miklian, som forsker på maoistbevegelsen. Han advarer likevel mot å ta for god fisk myndighetenes og indiske mediers meldinger om omfanget, for eksempel at det er 10-20.000 krigere

– Jeg vil være overrasket om det er mer enn 5.000 væpnede krigere, sier Miklian. Han hevder lokalt politi kan stemple en hel landsby som maoistisk dersom en av innbyggerne eier noen flygeblader. Han har heller ingen tro på meldinger om at bevegelsen kontrollerer fire delstater øst i landet.

– Det er mye lettere å kontrollere et landsens område som sentrale myndigheter ikke bryr seg om, enn store byer, påpeker han.

Etterretnings- og forsvarskilder villeder for å få regjeringen til å trappe opp innsatsen, mener PRIO-forskeren.

Samtidig er det fare for at konflikten kan spre seg, ifølge Miklian, og viser til signaler om at maoistene ønsker å samarbeide med en rekke separatistgrupper som opererer i østlige deler av landet.

Stempler sivile

Som alltid i geriljakriger kommer de sivile i klemme mellom opprørere og myndigheter.

Det er kommet flere meldinger om uskyldige sivile som slås i hartkorn med maoistene. Folk som vil klage på politivold i forbindelse med aksjoner mot antatte maoistopprørere, risikerer selv å bli anklaget for å være «terrorister» og arrestert, ifølge den indiske nettavisen Tehelka. Det skaper frykt og ikke minst mistillit til den indiske staten og rettssystemet.

Faren er at regjeringens offensiv i seg selv kan føre til økt støtte til bevegelsen i områdene som rammes av konflikten, mener Miklian. (©NTB)