Medieåret 2009: Twitter, Michael Jackson og MurdochMedienes annus horribilis

I nyhetsbransjen liker vi forståelig nok å være først ute med nyhetene. Der måtte vi se oss slått opp til flere ganger i 2009. Tiden etter kollapsen i finansmarkedet høsten 2008 har vært en krevende tid for medieselskaper - noen vil gå så langt som å si ydmykende.

Først ble mediene tatt på senga av kredittkrisen de ikke klarte å varsle, en krise som tvang mediene til å omstille seg til en brutal ny virkelighet. Deretter måtte de attpåtil finne seg i å dilte etter leserne sine i dekningen av flere av årets største nyhetssaker.

Twitter stjeler nyhetsagendaen

Twitters rolle i løpende nyhetsdekning blir større parallelt med veksten i mikrobloggingstjenestens brukermasse: fra å være en tidlig kilde til løpende oppdateringer under skogbrannene i Sør-California i 2007, til å bringe tidlige øyenvitnerapporter fra terrorangrepet i Mumbai i november 2008.

Men det var med den dramatiske US Airways nødlandingen på Hudson River i januar 2009 mediene for alvor fikk øynene opp for mikrobloggingssidens unike evne til å levere nyheter i sanntid, mens de utspiller seg. Takket være at nettstedet nå hadde den nødvendige kritiske masse, gikk de første øyenvitnerapportene fra krasjet verden over før tradisjonelle medier i det hele tatt plukket opp nyheten - noe vi kom til å se igjen og igjen med store nyheter i 2009.

Avisenes Michael Jackson flause

Da poplegenden Michael Jackson døde om kvelden den 25.juni var det det lille kjendisnettstedet x17online.com som rapporterte saken først - nærmere en og en halv time før den første tradisjonelle nyhetsorganisasjonen fanget den opp.

For enkelte britiske papiraviser blir nedverdigelsen komplett da trykketiden gjorde at de ledet med Charlies Angels skuespilleren Farrah Fawcetts død på forsiden morgenen etter poplegendens død. På nettfronten var Wikipedia fremdeles kjappere enn Twitter med å fange opp nyheten, og mye kjappere enn Google - noe som kan bidra til å forklare at Google utpå høsten inngikk en avtale med Twitter om å inkludere Twitteroppdateringer i sine søkeresultater.

Men om nyheter sprer seg som ild i tørt gress på Twitter, gjør også rykter og kampanjer det - til tider med svært så ubehagelige resultater . Apropos sosiale nettverk får Facebook fremdeles Twitter til å fremstå som en lilleputt, men kommer i trøbbel nok en gang for lemfeldig omgang med personvern på slutten av året.

Nyvinninger og nedleggelser

Norske nettaviser eksperimenterer med live-tjenester som Coveritlive for å legge løpende twitterkommentarer om et gitt emne på nyhetsartikler, mens de mer eller mindre glupe tingene kjendiser og politikere sier på Twitter viser seg å være en gullgruve for journalister på treige nyhetsdager.

Midt oppe i alt dette fokuset på sanntidsnyheter fremstår papiraviser mer og mer som gårsdagens nyheter. Portugisiske Lena Group tar konsekvensene og lanserer det daglige avismagasinet i, kort for informação (informasjon). Det til tross for at avisbransjen er inne i et av sine tøffeste økonomiske år noensinne, og nedleggelser og kutt er langt vanligere enn nysatsninger i 2009.

I Norge må en rekke lokal-tv stasjoner, så vel som Moss Dagblad og Halden Dagblad , bøte med livet, mens regionalaviser som Drammens Tidende og Fredriksstad Blad legger ned søndagsutgavene sine. I Oslo reduserer Aftenposten publisering av Aftenutgaven til tre ganger i uka, Dagbladet Søndag blir bokstavlig talt mindre , mens TV2 legger ned Dokument2 og Tabloid.

Finans på førstesidene

Bak mediebransjens nedleggelser og kostnadskutt spøker den globale økonomiske nedturen som fulgte i kjølevannet av finanskrisen høsten 2008. Krisen gjorde finansnyheter til førstesidestoff, også i 2009. Det er lett å avfeie finans som tørt og kjedelig, men kollapsen i finansmarkedet har en grunnleggende beskjed til oss alle, bedrifter som privatpersoner:

Å bruke mer enn det du tjener er ikke en bærekraftig livsstil, og å finansiere en virksomhet med andre folks penger gjør deg ytterst sårbar når krisen først rammer. 2009 var året mange medieselskaper måtte betale regningen for gammel moro, ekstravagante satsninger som virket smarte under høykonjunkturen ble avkledd som ren idioti, og selskaper som Edda Medias britiske morselskap Mecom kjempet en desperat kamp for å rekonstruere og redusere gjelden før den tok knekken på firmaet.

I prosessen ble medieselskapene mindre og avisene tynnere, og mange ropte varsko om at bransjen risikerte å spare seg til fant.

Avis som vinhandler

Gitt dette dystre økonomiske scenarioet var det ingen overraskelse at medieselskaper lette desperat etter nye inntekstkilder. Da mediemogulen Rupert Murdoch på vårparten gikk ut og varslet at tiden med gratis nyheter på nett var over, ble det plutselig stuerent å snakke om å ta seg betalt på nett. Selv her hjemme dreide debatten seg nå om hvordan medieselskapene kunne kreve betalt for nettinnhold.

Dagbladet valgte noe uventet å ta seg betalt for privilegiet å kommentere på nettartiklene deres , mens avisene til den selverklærte Murdoch-beundreren David Montgomery beveget seg inn på stadig nye virksomhetsområder. Mecom-eide Drammens Tidende tilbød leserturer til Dubai , mens selskapets danske flaggskip, Berlingske Tidende blant annet solgte vin. De harde økonomiske tidene gjorde også at flere aviser fikk påpakning for ikke å skille tydelig nok på redaksjonelt innhold og reklame.

Lesere til rette med mediene

Om norske mediefolk for alvor kom seg på Twitter i 2009, ble de også stilt til ansvar her for nyhetsvurderinger som ikke falt i god jord hos publikum, som Dagbladets famøse Kongo-forside. En forside avisens debatt- og kulturredaktør i kjølevannet av kritikken så seg tvunget til å beklage som "umusikalsk".

I april brukte daværende kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) bloggen sin til å gå til rette med et utsagn som feilaktig blir tillagt ham i en nyhetsartikkel , og på tampen av året publiserte Britney Spears' blogg en liste over alle mediesakene om henne hun mener var helt på bærtur i året som gikk.

Og om ikke Solhjell og Spears' nyfunnene evne til å gå til rette med mediene gjorde verden flatere, sørget i alle fall medienes skadefry over andre mediers tabber for at vi alle fikk vite om dem.