– Alle uteliggere har et tilbud i kulda

Mangeårig uteligger og rusmisbruker Knut Jansen (54) mener at ingen i Oslo trenger å sove ute i den kalde vinternatta. (Foto: Scanpix).
Mangeårig uteligger og rusmisbruker Knut Jansen (54) mener at ingen i Oslo trenger å sove ute i den kalde vinternatta. (Foto: Scanpix).
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFrelsesarmeen anslår at 10-15 personer til enhver tid sover ute i Oslo, men med 15 minus i lufta trekker de fleste inn. – Er du uteligger i Norge i dag, er det fordi du velger det, sier rusmisbruker Knut Jansen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frelsesarmeen anslår at bare 10-15 personer til enhver tid sover ute i Oslo, men med 15 minus i lufta trekker de fleste inn. Foto: Heiko Junge / ScanpixFrelsesarmeen anslår at bare 10-15 personer til enhver tid sover ute i Oslo, men med 15 minus i lufta trekker de fleste inn. Foto: Heiko Junge / Scanpix

– Alle har et tilbud de kan gå til, men ikke alle fikser det å bo på hospits. Jeg har prøvd det noen ganger, men ble drittlei. De er rene narkoreir med hundrevis av kakerlakker, bråk hele døgnet og mye stjeling, sier Knut Jansen (54), selv mangeårig uteligger, til NTB.

Han har vært rusmisbruker siden tenårene og har for det meste søkt ly for natten i garasjeanlegg, lekestuer og i kjellere og loft i bygårder. Noen vektere lar ham og kompisene sove i bygg så lenge de rydder opp etter seg, og noen ganger har han fått tilbud av politiet om å låne en glattcelle.

– Mange trives rett og slett best på gata, og noen gjør det fordi de da beholder mer av sosialpengene. Det koster 30.000 kroner i måneden å ha et moderat forbruk av narkotika, og sosialpengene er kanskje rundt 10.000. Da må du selge mange =Oslo-blader eller finne annen inntekt hvis du skal styre unna kriminalitet, sier Jansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For tre år siden måtte han amputere beinet under kneet etter koldbrann. I vinter har han for første gang takket ja til en boligplass.

Færre enn før ligger ute

54-åringen anslår at han kjenner de fleste uteliggerne i Oslo, en gruppe på mellom 10 og 20 personer. Lignende anslag har også Frelsesarmeen.

– Anslag basert på arbeidet vi gjør ute i gatene og med den mobile varmekafeen vår på natta, tyder på at det bare er 10-15 mennesker til enhver tid som sover ute, sier seksjonsleder Frode Woldsund i Frelsesarmeens rusomsorgsgruppe til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener at færre enn før ligger ute både i Oslo og i de andre større byene i Norge. Frelsesarmeen ønsker seg en større satsing fra kommunene på alternative, mindre boenheter.

– Mange har problemer med hospitsene, og noen blir så ruset ute, at de dør før de kommer seg hjem. Men i denne kulda er de fleste inne. Vi tok en ringerunde til våre sentere midt på dagen i dag, og da var samtlige beboere på rommet sitt. Det er uvanlig, sier Woldsund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Film og aktiviteter

Bo- og omsorgssenteret Heimen, hvor Knut Jansen nå har flyttet inn, har 24 plasser for personer som er i en rehabiliteringsfase på vei mot egen bolig. Rusmiddeletaten i Oslo kommune subsidierer plasser på Heimen.

Fortsetter under bildet

Mangeårig uteligger og rusmisbruker Knut Jansen (54) måtte amputere beinet pga frostskader og koldbrann. Foto: ScanpixMangeårig uteligger og rusmisbruker Knut Jansen (54) måtte amputere beinet pga frostskader og koldbrann. Foto: Scanpix

Her bor Knut på 10 kvadratmeter med justerbar seng, en kommode, en TV-benk og en DVD-spiller hvor han nettopp har sett filmatiseringen av Dan Browns «Engler og Demoner». Verandaen deler han med naboen.

– Dette er et fantastisk sted som ikke har sitt like i Oslo. Det er rent, har godt mattilbud og sosiale aktiviteter. Det er betryggende at det er leger til stede her, og de ansatte er virkelig engasjerte. For første gang i mitt liv er jeg imponert over kommunen, sier Jansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Holdningsendring

Men han mener allikevel at narkotikaproblemet må tas ved roten og krever en holdningsendring.

– Den feilslåtte narkotikalovgivningen og nedprioriteringen av psykiatrien har mye av skylda. Politikerne må tørre å teste ut ordninger med flere midler på blå resept under strenge behandlingsprogrammer. Jeg blir aldri rusfri, men håper å en dag kunne klare meg med akkurat den medisineringen kroppen min trenger på lovlig vis. (©NTB)