Satser på klima og Mars i romåret 2010

Det ble økt fokus på Mars i 2009, fordi nye analyser av Mars-meteoritten ALH84001 gjorde det enda mer sannsynlig enn før at steinen inneholder spor etter urgammelt liv fra den røde planet.

Søken etter liv

Steinen, sammen med uforklarte funn av gassen metan på Mars , gjør at stadig flere astronomer tror «tampen brenner» for det som i så fall blir romforskningens største oppdagelse – liv på en annen planet.

For få år siden risikerte romforskere sitt gode navn og rykte om de snakket om muligheten for liv på Mars. I dag står søken etter liv, eller spor etter tidligere liv, øverst på dagsorden for den utforskningen som både NASA og ESA foretar på Mars.

Sammen til Mars

Men planeten Mars er vanskelig og kostbar å nå, særlig om det blir snakk om bemannede romferder. I 2010 starter et gigantisk forsøk i Moskva , i regi av ESA og Russland. Et mannskap på seks skal låses inne i en romkapsel i 520 dager, og simulere alle faser i en tur til Mars, og tilbake.

Viljen til å utforske Mars er nemlig stor. ESA og NASA ble i desember enige om et felles program for å utforske den røde planet. Det innebærer å lande en sonde på planeten i 2016, og to rovere i 2018. Utgiftene blir i mange-milliarder-klassen. ESAs samarbeid med NASA betyr for øvrig at også Norge skal delta i utforskningen av Mars.

Uviss månebase

Det har lenge vært antatt at den greieste måten å komme seg til Mars på er å bygge en base på månen. Ved å lage rakettdrivstoff der oppe kan Mars-rakettene få større fart siden månen har så liten tyngdekraft. Fjorårets funn av vann (i form av is) gjorde utsiktene enda lysere.

Budsjetthensyn kan imidlertid føre til at baseplanene skrinlegges, til fordel for direkte bemannede ferder til Mars. Obama-administrasjonen vurderer i disse dager hvilken kurs NASA skal følge, og hvor mye penger de skal få.

Viktige miljøsatellitter

Et av romforskningens andre store satsingsområder er miljøforskning. En rekke jordovervåkings-satellitter har de senere årene vist at det store overblikket fra rommet er uovertruffent når det gjelder å få presise data om miljøvariablene på vår egen klode.

Med en pågående klimadebatt der alle sider roper etter pålitelige data, har det vært lett å finne finansiering til miljøsatellitter.

Smelter isen?

I 2010 skal ESA sende opp Cryosat2 , etter at den første Cryosat gikk tapt under oppskyting i 2005. Cryosat2 skal måle jordklodens store iskapper så nøyaktig at dataene en gang for alle skal fortelle om global oppvarming faktisk smelter isen i Arktis og Antarktis.

Video: Miljøsatelitten skal måle istykkelse

I februar sender NASA opp enda et solobservatorium ( Solar Dynamics Observatory) , også det viktig for å forstå klimaet på Jorden. Noe senere går Aquarius-satellitten til værs, for å gi et verdensomspennende bilde av saltholdigheten i havet, nødvendig for bedre å forstå hvordan havet lagrer og transporterer varme. I oktober sender NASA opp Glory , en satellitt som blant annet skal kartlegge aerosoler og «svart karbon» som i den senere tid har fått økt fokus som viktige miljøfaktorer.

På vei hit og dit

Og mens stadig nye satellitter legger seg i bane rundt Jorden, er andre underveis på lengre turer. NASA-sonden Dawn er på vei mot sitt møte med asteroidene Vesta og Ceres (kommer til Vesta i 2011), Messenger har allerede fløyet forbi sitt mål Merkur og kommer til å gå inn i bane rundt planeten i 2011. Og aller lengst ute i solsystemet er New Horizons på vei ut til Pluto. Dit er det langt. Den lettet i 2006 og kommer fram i 2015. (©NTB)

Er det riktig å satse på klimaforskning og reiser til Mars i romåret 2010?

Si din mening i kommentarfeltet under.