- Lettere under Taliban

ILLE: Situasjonen i Afghanistan blir bare verre, mener Elisabeth Rasmusson. Foto: Scanpix.
ILLE: Situasjonen i Afghanistan blir bare verre, mener Elisabeth Rasmusson. Foto: Scanpix.

<pDet var lettere å drive hjelpearbeid i Afghanistan under Taliban enn det er nå, mener generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– NATO skulle sørge for stabilitet og sikkerhet for innbyggerne, men det har de ikke klart å gjøre. Vesten har feilet i Afghanistan, slår Elisabeth Rasmusson fast.

Flyktninghjelpens generalsekretær tegner et langt dystrere bilde av situasjonen i Afghanistan enn det utenriksminister Jonas Gahr Støre og den politiske og militære ledelsen i Forsvarsdepartementet gjør.

Forsvaret har til nå brukt over 5,3 milliarder kroner på sin operasjon i Afghanistan og vil neste år bruke ytterligere 1 milliard i landet, først og fremst i Faryab-provinsen. Dette er 250 millioner kroner mer enn det som skal brukes på nødhjelp og bistand.

– Når man øker den militære innsatsen uten å ta tilsvarende hensyn til de store udekkede humanitære behovene, så er det en feil prioritering, mener Rasmusson.

NATO-rot

Størstedelen av Norges militære innsats i Afghanistan er i dag konsentrert rundt et såkalt stabiliseringslag i Faryab.

– Et eneste stort rot. NATO må se på hva de faktisk har fått til og lære av sine egne feil. Hva var det de sa at disse stabiliseringslagene skulle gjøre, og hva har de faktisk oppnådd, sier hun.

Når Forsvaret skal vise til hva som er oppnådd i Faryab, trekker de fram at Norge har bygd 82 skoler i provinsen.

– Forsvaret må ikke blande sammen militært og humanitært arbeid når de snakker om «Norges innsats». Det er Flyktninghjelpen som har startet opp 20 av disse skolene, og vi ønsker verken at disse skal bli assosiert med militære eller politiske parter, sier Rasmusson. Hun understreker at skolene også kunne ha blitt bygd uten de norske soldatenes tilstedeværelse.

– Vi har jo bygd skoler mange andre steder i Afghanistan, sier hun og advarer Forsvaret mot å skryte på seg sivile prosjekter.

– Det er problematisk når de gjør dette, og det kan føre til at folk holder barna sine hjemme fra disse skolene, sier hun.

Klart skille

Flyktninghjelpen har lenge påpekt viktigheten av å skille klart mellom den militære virksomheten som drives i NATO-regi i Afghanistan og det sivile hjelpearbeidet som hjelpeorganisasjonene driver.

– Enkelte militære vil ikke forstå. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen gikk gang på gang ut og snakket stikk i strid med det som er norsk politikk på området, sier hun.

– Humanitært arbeid må foregå på bakgrunn av humanitære prinsipper. Vi har helt andre mål enn de militære, som tross alt er der for å implementere politiske mål. Vi er ikke opptatt av å kjøpe oss venner, men for å svare på humanitære behov, sier hun.

Mye roligere

Fra forsvarshold hevdes det til stadighet at hjelpeorganisasjonene ikke hadde kunnet drive sitt arbeid dersom ikke ISAF-styrken hadde sørget for sikkerhet i Afghanistan, men dette avviser Rasmusson.

– Jeg forsvarer ikke Taliban-styret, men det var mye roligere i Afghanistan før den USA-ledede intervensjonen. Flere hjelpeorganisasjoner drev utviklingsprosjekter og humanitære prosjekter. Dette kunne de gjøre fordi de hadde klart å skape tillit hos dem som kontrollerte territoriet. Når det er krig og konflikt, blir tilgangen alltid vanskeligere, sier hun

At USA og NATO nå sender flere soldater til landet, bekymrer Flyktninghjelpens generalsekretær.

– Jo flere utenlandske soldater som er blitt sendt til Afghanistan, jo verre er sikkerhetssituasjonen blitt med et økende antall sivile drepte. Vi frykter at enda flere sivile liv vil gå tapt, sier Rasmusson.

Lite å vise til

Åtte år etter invasjonen, har Vesten faktisk svært lite positivt å vise til i Afghanistan, mener Rasmusson.

– Hvert fjerde afghanske barn dør fortsatt før de fyller fem år, halvparten av barna er underernærte, og det er mangel på mat og rent drikkevann.

Sivile blir drept, hjelpearbeidere blir bortført, og situasjonen for hundretusenvis av hjemvendte flyktninger og internt fordrevne er svært vanskelig. At sivilbefolkningen ikke får dekket helt grunnleggende humanitære behov, er farlig, advarer Rasmusson.

– En lutfattig og desperat befolkning er mye mer sårbar for radikalisering og rekruttering av Taliban, tror hun.

– Bildet er rett og slett mørkt, og dersom noen påstår at det går bra i Afghanistan, så er det uriktig. Det går dårlig i Afghanistan, slår Flyktninghjelpens generalsekretær fast. (©NTB)

Personvernpolicy