I de beste familier

- Det var viktig for oss at det ikke ble stiv skole-tv. Vi ville gi kjøtt og blod til disse menneskene. Vi ville vise styrkene og svakhetene deres, sier Anne Birte Brunvold Tørstad.

Som produsent for NRKs storslåtte romjulssatsning «Harry og Charles» har hun hatt et overordnet ansvar for tv-serien.

Navnet kan virke noe forvirrende på en serie som handler om kong Haakon og dronning Maud, men det var altså det de kalte hverandre. Den eventyrlystne guttejenta Maud ble kalt Harry helt fra barneben av. I serien er Haakon fortsatt en noe sky og tilbaketrukket dansk prins som heter Carl. «Harry and Charles» gir oss et innblikk i livene til det unge kongelige paret i tiden rett før de blir Norges nye kongepar.

Øverste hylle

- Vi har valgt fra øverste hylle blant skandinaviske skuespillere, sier Tørstad.

I rollen som Maud møter vi Maria Bonnevie.

Maria Bonnevie som dronning Maud

- Jeg ble veldig inspirert av Maud. Hun var en veldig kompleks person. Jeg har lagt vekt på kreftene hennes, at hun var impulsiv og energisk. Hun hadde en veldig vitalitet, sier Bonnevie til ABC Nyheter.

Det er alt annet enn en stiv og alvorlig korssettprinsesse vi møter i «Harry og Charles». Her fremstår Maud som en viljesterk, opprørsk og frittalende kvinne.

Det var aldri noen tvil om at Bonnevie var den rette for rollen, forteller produsent Tørstad.

- Vi var veldig bevisste på at vi ville ha Maria i den rollen. Hun er en skandinavisk stjerne og hun har noe veldig aristokrtisk over seg, sier hun.

Historisk fantasi

Det har blitt både et privat og et politisk drama. Manusforfatter Jonas Cornell har lest seg opp på historie, samtidig har han gitt seg selv frie tøyler når det gjelder å forestille seg forspillet i familien før Haakon tok kongeembetet.

- Alle vet jo hva som skjedde til slutt: med at Carl sier ja til å bli konge, men hvordan reagerte denne lille familien på det? Mye av dette vet vi ikke. Derfor er store deler av serien fiksjon. Jeg pleier å sammenligne med «The Queen», filmen om Elizabeth II etter Dianas død. Vi vet ikke hva de snakket om når de var for seg selv, forklarer produsenten.

- Manuset gir veldig rom for å tolke selv. Et hvert menneske har et mysterie rundt seg. Dette er vår tolkning av hva som kan ha skjedd, sier Bonnevie.

Trekantdrama

Det begynner i Købehavn. Her møter vi det unge ekteparet og ser hvordan de strever for å balansere ekteskapet.

Det blir tilløp til et trekantdrama når Tulle kommer inn i bildet. Hun er Haakons nære venn fra ungdommen, men også Mauds kammerpike og fortrolige.

Jakob Cedergren som spiller Haakon, forteller at forholdet mellom Maud og Haakon gjorde rollen mer spennende å spille.

- Det var et sterkt kjærlighetsbånd mellom dem. Samtidig hadde de vanskelig for å finne hverandre. Det var en disharmoni der, men de var også knyttet til hverandre. Det syntes jeg var interessant, sier han.

Et felles mål

Når Haakon får forespørselen om å bli konge, øyner Maud en sjanse. Hun føler en klaustrofobi innenfor rammene som settes for henne i København.

- Jeg tror at det var viktig for henne at de skulle få et felles mål. Jeg har forsøkt å vise ensomheten i Kjøbenhavn og hvor viktig det var for henne at han skulle bli konge, sier Bonnevie.

For Haakon var avgjørelsen vanskeligere. Cedergren er slett ikke sikker på at han i ettertid var sikker på at han hadde tatt avgjørelsen som var riktig for ham.

- Det har vært interessant å undersøke hans dilemma ved å være en prins som egentlig ikke skulle være noe annet. Jeg tror at han fant ut at om han ikke ble konge kunne det bli skjebnesvangert for Norge. Jeg tror at Haakon tvilte på om han hadde gjort det rette gjennom hele livet. Det er noe jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i. Det er ikke sikkert at tvilen forsvinner selv om man har tatt et valg, sier Cedergren.

Kongelig skyhet

Han forklarer at han kjenner igjen Haakons skyhet hos vår tids kongelige.

- Det er morsomt fordi der kan man se paralleller til dagens kongefamilie. Jeg tror ikke at de liker offentligheten. Samtidig er de folkelige. Som det at kong Olav tok trikken. Det er veldig typisk for den familien. Samtidig er det veldig sympatisk. Jeg har respekt for den måten han ble konge på. Han bad om folkeavstemning, selv om han kunne bare tatt det uten å spørre, men Haakon ber om det. Det sier noe om hvordan tilnærmingen hans til det som skjedde var, mener Cedergren.

Republikk eller monarki

I Norge foregår det samtidig et intenst politisk spill. Republikanerne vil ha en president, men statsminister Christian Michelsen er tvilende.

I rollen som Michelsen møter vi en svært myndig Randolf Walderhaug. Han forteller at han har forsøkt å komme bak myten om den mektige politiske skikkelsen.

- Som bergenser var det spesielt å få spille Michelsen fordi det er noen man har hørt om hele livet. Han har jo et ettermele som gjør det lett å danne seg et bilde av ham uten at det nødvendigvis har grobunn i virkeligheten. Han har heller ikke skrevet noen biografi. Påstandene om hvem han var er varierte og motstridende. Man tenker at han var en stor brautende bergenser. Det var han ikke altså. Han var folkekjær, forlkesky, hypokonder og damemann, konstaterer Walderhaug.

Det interessante er at det var en republikaner som gjorde Norge til et monarki

- Han var republikaner før dette, men ble monarkist fordi han anså krigsfaren så stor i det Norge løsrev seg at det ville være uklokt å velge en president. Jeg har vært veldig interessert i ensomheten på toppen. Jeg har forsøkt å legge vekt på stillheten før du handler og reaksjonene før du gjør noe. At vi ikke bare ser en som er veldig i farta, men også de stundene han tenker og vurderer før han handler. Å leke med det har vært fint, forteller Walderhaug.

Sin teaterbakgrunn deler han med regissør Marit Moum Aune. Noe spesielt er det at NRK har valgt en regissør som ikke har hatt et forhold til å lage film eller tv tidligere. Produsent Anne Birte Brunvold Tørstad er fornøyd med NRKs modige valg.

- Jeg syntes at Marit har gjort så mye bra for teater. Det var viktig for oss å hente inn en regissør som kunne få frem nyansene i spillet. Hun har en følsomhet som var veldig riktig for denne serien, sier hun.

«Harry og Charles» sender på NRK i romjula og skal siden vises i både Sverige og Danmark.