«Tsar» Putin feirer ti år på toppen

Hvis Russlands statsminister Vladimir Putin vil, kan han bli sittende med makten et kvart århundre – som Russlands moderne tsar. Putin kan på nytt velges til president i 2012 – og bli sittende til 2024 om han tar to perioder. Foto: REUTERS/SCANPIX
Hvis Russlands statsminister Vladimir Putin vil, kan han bli sittende med makten et kvart århundre – som Russlands moderne tsar. Putin kan på nytt velges til president i 2012 – og bli sittende til 2024 om han tar to perioder. Foto: REUTERS/SCANPIX

<pBoris Jeltsin gjorde nyttårsaften 1999 Vladimir Putin til sin etterfølger. Hvis Putin vil, kan han bli sittende med makten et kvart århundre – som Russlands moderne tsar.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vladimir Putin. Foto: ScanpixVladimir Putin. Foto: Scanpix

Selv om han er svært populær blant russere flest, feller mange analytikere i inn- og utland en hard dom over Putins ti år på maktens tinde.

– Han har knust opposisjonen, det er ikke noe demokrati i landet og den økonomiske stagnasjonen er blitt enda verre på grunn av det voksende statsmonopolet, sier analytikeren Boris Falikov til NTB.

– Han er historisk viktig. Landet har stanset på sin vei mot demokratisk fremgang og lagt seg på en konfrontasjonslinje mot verden, sier menneskerettsforkjemperen Lev Ponamarev.

En svak Jeltsin innså i 1999 at hans tid som president nærmet seg slutten. Han hadde styrt Russland gjennom et tiår preget av kaos, men også av et demokratisk eksperiment som ble hyllet i Vesten.

– Gikk seg vill

Overraskelsen var stor da Vladimir Putin, en ukjent agent fra sikkerhetspolitiet KGB, ble trukket opp av hatten i august og utpekt til statsminister – den fjerde på mindre enn to år.

31. desember 1999 ble han gjort til fungerende president og i praksis kronet til Jeltsins arvtaker. Det ble et vannskille i Russlands postsovjetiske politikk.

I årene 2000–2008 var Putin president før han ble statsminister under president Dmitrij Medvedev. Men Putin kan på nytt velges til president i 2012 – og bli sittende til 2024 om han tar to perioder.

– Da han ble president, begynte han å gjøre riktige ting både politisk, ved å opprette orden, og i økonomien gjennom liberalisering. Men så gikk han seg vill, sier Falikov, som mener landet nå er veldig likt slik det var «i tidligere tider».

– Den eneste forskjellen er at nye oligarker, de fleste av dem Putins kompiser fra KGB, overtok for de gamle, sier Falikov, som er redaktør og professor i religionshistorie i Moskva og har fulgt russisk politikk på nært hold i flere tiår.

Et annet sted

Russland feiret på 1990-tallet slutten på et sju tiår langt kommunistdiktatur. Landet opplevde demokrati i form av åpne valg, stor grad av ytrings- og mediefrihet, oppblomstring av det sivile samfunn og tok et oppgjør med kommunisttidens forbrytelser.

Men årene etter Sovjetunionen sammenbrudd i 1991 ble også preget av økonomiske kriser, to blodige kriger i Tsjetsjenia, desillusjon og kaos.

På verdensscenen var landet bare en skygge av supermakten Sovjetunionen – Vesten behandlet Russland som en pleietrengende pasient.

Styrke

Da Putin kom til makten, var mange russere lei av det demokratiske eksperimentet og ønsket seg orden og et sterkere Russland. Det fikk de i form av en rakrygget og temmelig måteholden judomester.

– De svake får juling, har Putin selv sagt, og machoimaget ble på nytt understreket i høst gjennom bilder av ham selv på hesteryggen i bar overkropp.

Etter valget i 2000 gikk Putin i gang med å samle makten i Kreml for å etablere en «vertikal maktstruktur» med seg selv på toppen.

Uavhengige guvernører ble vingeklippet og mektige finansfyrster, eller oligarker, ble enten truet inn i folden, skremt i eksil eller satt i fengsel.

Gradvis ble uavhengige medier og ikkestatlige organisasjoner kneblet. Nye valglover har også gjort det langt vanskeligere for opposisjonspartier å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen – i dag finnes det knapt opposisjonelle politikere og medier i Russland.

«Kontrollert demokrati», kaller Putin systemet sitt. Men etter lokalvalgene i høst hadde mange problemer med å se noe som helst demokratisk ved prosessen.

– Tapt tiår

I forretningslivet har Putin skaffet staten omfattende kontroll gjennom å opprette «strategiske sektorer» for å begrense utenlandske oppkjøp. Hans nærmeste allierte kontrollerer mange viktige industrigiganter – som energiselskapet Gazprom.

Skyhøye oljepriser ga en vedvarende økonomisk opptur i Putins maktperiode før finanskrisen satte inn. Men analytikeren Jevgenij Kiseljov mener Putin ikke grep en gyllen mulighet til å reformere Russland både politisk og økonomisk.

Landet henger etter når det gjelder økonomisk styring, infrastruktur og kommunikasjon, sier han. Korrupsjon og mangel på rettssikkerhet er fortsatt et kjempeproblem for utenlandske investorer – bare spør Telenor.

«Århundrets katastrofe»

Samtidig har Putin lagt mye vekt på å gjenreise Russlands status internasjonalt. Kompromissløs opptreden overfor nabolandene Ukraina og Georgia er ett eksempel.

USAs president Barack Obama slo i sommer fast at Putin «står med ett bein i den kalde krigen». Det var kanskje ikke så langt unna sannheten. I 2005, midt i sin tid som president, fastslo Putin i sin tale til nasjonen:

– Sovjetunionens sammenbrudd var det forrige århundrets største geopolitiske katastrofe. (©NTB)

Personvernpolicy