Opplæringen sviktet i Hæren:Måtte sende «reserver» i krigen

OSLO (ABC Nyheter): Nesten en hel Garde-tropp måtte byttes ut før avreise til Afghanistan i begynnelsen av desember. Kun fem av de opprinnelige 27 soldatene i Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) kunne være med i krigen - og da i nye roller.

Oppgavene måtte i stedet fylles av hasteinnkalte soldater fra Telemark bataljon (TMBN).

- Omlag 30 fra Telemark bataljon reiste for å løse oppdraget som avdelingen fra HMKG opprinnelig skulle hatt. De har en grad av samtrening, inkludert tidligere erfaringer fra tjeneste i Afghanistan, noe som gjør det mulig å løse et slikt oppdrag på kort varsel, sier Hærens talsmann, oberstløytnant Terje Hanssen, til ABC Nyheter.

Soldatene har vært hjemme omlag ett år siden forrige oppdrag i Afghanistan.

- Den tiden har vært benyttet til hvile, ivaretakelse av familier og ikke minst trening for neste oppdrag, sier Hanssen.

Da forsvarsminister Grete Faremo (Ap) i Stortinget 11. november besvarte et spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) om saken, sa hun at «en mindre del av avdelingen ikke innfridde alle krav» og at «infanterienheten fortsetter sin trening i Norge til den er godkjent før den sendes til Afghanistan».

Gardetroppen oppløst

Nå viser det seg at enheten er oppløst. Kun kort tid etter at enheten kom til de ekstra treningsrundene ved Telemark bataljon på Rena i Hedmark, valgte halvparten av gardetroppen å si opp sine kontrakter.

- Det er først og fremst en individuell beslutning. Det kan være ulike grunner for en slik beslutning. Manglende motivasjon, skuffelse, endrede forutsetninger for tidspunkt utreise Afghanistan osv., sier oberstløytnant Hanssen.

- Resten av avdelingen fortsatte sin trening ved Telemark bataljon. Etter en tid ble det klart at avdelingen ikke lenger kunne planlegges satt inn for tjeneste i Afghanistan, som opprinnelig planlagt.

- Hovedårsaken til det er at en så stor del av avdelingen valgte å avslutte sine kontrakter. Det gjør at graden av samtrening innad i avdelingen ikke lenger var mulig å oppnå, noe som var en forutsetning for at avdelingen skulle kunne løse oppdrag i Afghanistan, sier han.

En oversikt ABC Nyheter har innhentet fra Hæren viser hvordandet gikk med troppen som skulle hatt vakt, sikring og eskorteoppdrag i Meymaneh-leiren:

- ni befal og to mannskaper er tilbake i jobb i HMKG
- fem mannskaper tjenestegjør i TMBN og vil sannsynligvis bli tilbudt grenaderkontrakt, og påfølgende utreise til Afghanistan på et senere tidspunkt
- ett befal og fire mannskaper fra HMKG reiste til Afghanistan sammen med PRT, i andre tjenestestillinger
- seks stykker (med forbehold) valgte å avslutte kontrakten og arbeidsforholdet med Forsvaret

- Vi er svært glad for at så mange av de som opprinnelig tilhørte avdelingen har blitt gitt andre tilbud i Hæren, det har vært viktig for oss for å kunne beholde den kompetansen de utgjør, påpeker oberstløytnanten.

- Hærens ansvar

- I tillegg er det viktig for å synliggjøre at Hæren tar ansvaret når avdelingen som helhet ble underkjent. Det er ikke et ansvar som påhviler den enkelte soldat, understreker Hanssen.

Nære familiemedlemmer til enkeltsoldater i den avviste gardetroppen, har overfor ABC Nyheter uttrykt sterk misnøye til de som var ansvarlig for opplæringen i HMKG. Men eventuell mangelfull oplæring har i så fall ikke fått konsekvenser for disse offiserene.

- Forsvarets ledelse må ta ansvaret for dette og erkjenne at opplæringen var for dårlig, har rådgiver Eirik Gullord i Personellforbundet, tidligere sagt til NTB.

- De ansvarlige for opplæringen i HMKG fortsetter sin tjeneste, sier derimot Hærens talsmann.

Av de nesten 900 norske soldatene som tjenestegjør i utlandet er mer enn halvparten (500 personer) stasjonert i Afghanistan. Fire norske soldater har omkommet under denne tjenesten.