Avdekket lovbrudd i departementene:FOST avslørte barneporno

OSLO (ABC Nyheter): Det viser seg nå at det var oppdagelsen av filer med navn som «Lolita» som vekket mistanke hos overvåkerne av datatrafikken på Forsvarets linjer. Men da Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) rapporterte om at noen lastet ned ulovlig barnepornografi, ble blikket i stedet rettet mot dem.

- Embedsmenn som sitter og laster ned barneporno, det representerer en potensiell sikkerhetsrisiko, sier advokat Mette Larsen som representerer FOST-sjef Geir Gade, til ABC Nyheter.

Tidligere har det vært meldt at FOST oppdaget at ansatte i Justisdepartementet så på porno på jobb. Men nå konkretiserer en altså ytterligere hva FOST i sin tid oppdaget:

- Embedsmenn som laster ned barneporno er en sikkerhetsrisiko, påpeker FOST-sjefens advokat Mette Larsen. Foto: Truls Steinung

- Jeg er opptatt av at Gade og gjengen må få vanlige folk til å skjønne hva dette handler om. Det er ikke slik at de springer rundt i skogen og leker. De følger med hva som foregår på nettet, sier Larsen.

Ennå ikke innsyn

Hun presiserer også at FOST ikke visste at det var sivile organer knyttet til Forsvarets nett og at det var en annen instans som hadde ansvaret for hvem som benyttet seg av de militæres internettlinjer, noe også kommandør Geir Gade selv presiserte under et foredrag i Oslo militære samfunn i forrige uke.

Ennå har ikke Gade eller hans advokat fått innsyn i alle sakens dokumenter. Det tror Mette Larsen bunner i at Forsvarsdepartementet ikke ønsker avdekket hvor spinkelt grunnlaget for anmeldelsen av FOST var.

For noen dager siden ble det offentliggjort en avgradert versjon av EOS-utvalgets kritiske rapport om metodene som FOST benyttet seg av i tre konkrete saker. Selv om denne rapporten kom etter anmeldelsen, ble den likevel en del av grunnlaget for straffesaken mot FOST.

Les også: Visste ikke hvem de overvåket

Les også: Stolte ikke på hysj-forsvaret

Men for bare én måned siden, den 16. november, avviste den nye forsvarsministeren Grete Faremo at FOST skal ha brutt sine instrukser i det som fremstår som den alvorligste saken.

Den berørte en offiser som arbeidet som militærattaché ved en norsk ambassade med høyeste sikkerhetsgradering, og som var anmeldt for mishandling og vold mot kone og barn.

- Forsvarsministeren fastslår at det var «grunn til å foreta nærmere undersøkelser» i denne saken, sier advokat Mette Larsen som mener det modererer hele kritikken mot FOST.

Hun er også opptatt av at det faktisk har blitt avdekket kriminelle forhold i de ulike sakene, selv om metodene kan kritiseres. Advokaten sammenligner det med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og synes ikke metodekritikk skal brukes til å sette en hel tjeneste i fare:

- Det er jo ingen som sier at vi ikke skal ha PST selv om de kan ha gjort en feil trusselvurdering, sier hun og viser til at PST var med på å pågripe Arfan Bhatti «fordi han ikke skal pirke borti Barack Obama, og så løslater ham etterpå».

Avdekker lovbrudd

I saken med den tidligere militær-attacheen endte det med som på 90 dagers fengsel for vold, men også brudd på blant annet våpenloven.

I dommen heter det om mannen som hadde høyeste sikkerhetsgradering:

«Lagmannsretten legger i skjerpende retning vekt på at NNs opptreden i familien (ABC Nyheter velger å anonymisere mannen og familiens navn) har vært egnet til å spre frykt og stort ubehag og at dette er særlig alvorlig fordi familien befant seg i et fremmed land med begrenset nettverk».

I dommen fremkommer det også at offiseren har mistet sin sikkerhetsklarering og er beordret over i annen stilling, men at det er «begrunnet i andre forhold enn det tiltalen gjelder».

FOST har med andre ord bidratt til å avdekke kriminelle forhold både ved sin overvåkning av datatrafikken og prosessen rundt militærattacheen. Det sistnevnte oppdraget skjedde også etter anmodning fra Forsvarsdepartementet, selv om det naturlige ville vært å involvere Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for de høyeste sikkerhetsgraderingene.

- Det er uklart hvorfor FOST fikk oppdraget. Men at NSM ikke fikk det, det kan i hvert fall ikke klandres FOST, sier Larsen.

Ukjent agenda

De ulike prosessene rundt FOST det siste året vekker bekymring.

- Forsvarsdepartementet har ikke tidligere kommet med kritikk, men når EOS-utvalgets rapport kommer så trykker man den til sitt bryst, sier Larsen og påpeker at flere års tidligere inspeksjoner ikke har avdekket kritikkverdige forhold.

- Det får meg til å tro at det er en helt annen agenda som ligger bak. Det gir assosiasjoner til at noen ønsker å styre dette på politisk nivå eller at dette er en maktkamp mellom de ulike sikkerhetsmyndighetene, sier hun.

Nå ber hun for tredje gang om å få se dokumentene i den henlagte straffesaken, og synes forsvarsledelsen bør ta en åpen debatt om det de opplever som kritikkverdig.

FOST-sjefens advokat ber også om at det ikke fattes noen beslutninger om eventuell ny instruks for tjenesten inntil dette er avklart.

Tidligere har hun og kommandør Gade bedt om en beklagelse fra Forsvarsdepartementet, men det har departementsråd Erik Lund-Isaksen ikke gitt. Han har begrenset seg til å gi uttrykk for forståelse for den vanskelig situasjonen som FOSTs ansatte har vært i siden anmeldelsen i vår.

Advokat Larsen dropper nå kravet om beklagelse fra departementet, men ber om større åpenhet.