KLIMA-TOPPMØTETNorsk taushet om handel og klima

KØBENHAVN (ABC Nyheter): - Dette er skikkelig vanskelig. Spørsmålet om handel har potensial til å velte hele avtalen.

Det sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag - etter intense forhandlinger blant annet om forholdet mellom handel og klima under FNs klimaforhandlinger som pågår ut denne uka.

Solheim har fått i oppdrag å lede forhandlinger nettopp om handel, samt skipsfartens og luftfartens forhold i den nye klimaavtalen FN-ministrene har sånn trøbbel med å bli enige om.

- Altfor mange uløste spørsmål

- Det er så mange uløste spørsmål igjen i alle forhandlingstekstene, oppsummerte Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og Erik Solheim overfor norske medier i containerlandskapet i Bella Center utenfor København.

Norges nærmeste nabo er klimaverstingen Canada, som åpent vil bryte sine inngåtte utslippsforpliktelser og driver enorm oljesandsutvinning med ufattelig store mengder utslipp. Her deltar også Statoil.

Vrien handelskonkurranse

- Spørsmålet om handelsregler i en klimaavtale er ett av de viktigte temaene for Kina, India og med støtte for nær sagt alle u-land, sier Solheim og forklarer:

- De mener det må være forbudt for i-land å bruke klima som handelsvirkemiddel. De mener man ikke kan bruke handelstiltak i en klimaavtale.

- Samtidig vil det være uhyre vanskelig for Obama å få gjennom en klimaavtale i Senatet hvis man ikke får muligheten til å straffe import som åpenbart er produsert på svært forurensende vis, mens amerikanerne har inngått utslippsforpliktelser, legger han til.

- De er redd for arbeidsplassene som følge av urimelig handelskonkurranse, sier Solheim.

Norge på tå hev

- Du sa at Obama har problemer med å komme hjem med en avtale uten mulighet til å innføre klimatoll. Hva mener Norge om det spørsmålet?

- Vi er veldig skeptiske til å blande sammen handel og klima. Norsk næringsliv har ikke ønsket en slik sammenkobling, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

- Ligger det en tro på at måten internasjonal handel er innrettet på, ikke har klimavirkninger, når du sier at Norge ikke vil blande handel inn i klimaforhandlingene?

- Jeg må minne om at utviklingslandene, selv om man ofte i norsk debatt får inntrykk av at u-land motsetter seg frihandel, ikke gjør det, sier Solheim.

- Men hva mener du og Norge?

- Jeg tenker det viktigste er å bidra til enighet framfor å fremme egne synspunkter. Det viktigste er å bygge bru mellom amerikanerne og u-landsgruppa G77, sier Solheim.

Ja og nei til WTO

- Så har man regler i Verdens handelsorganisasjon WTO for hvordan sånt skal gjøres. Det må man gjøre i de kanalene. Putter vi inn alle saker, så lykkes vi ikke her, sier Hanne Bjurstrøm.

Men i WTO sa utenriksminister Jonas Gahr Støre for to uker siden at han ikke ønsket å blande klimaspørsmål inn i den Doha-avtalen de forhandler om der.

Les om Støre: - For sent å bringe klimaet inn.

Norge ønsker med andre ord å ikke bake inn klimahensyn i handelsspørsmål verken i WTO eller i FNs klimakonvensjon.

Hardt mot hardt

Ikke bare USA er engstelig for å bli utkonkurrert dersom de skal ha strengere klimakrav enn konkurrentland. Næringslivets organisasjon i EU, BusinessEurope, der også NHO er tilsluttet, reiser fire hovedkrav til en ny klimaavtale.

Ett av dem er at det må utvikles like spilleregler over hele verden.

Se BusinessEuropas innstilling til Klimatoppmøtet i København

Inntil det blir like regler, har EU utarbeidet forslag til gratis klimakvoter i stor stil til sin industri, noe som gjennom EØS-avtalen blir gjeldende også i Norge.

Les: Også også petroleumsnæringa på norsk sokkel skal få gratis utslipp - for ikke å bli flagget ut.

I motsatt retning har det Indiske næringslivets hovedorganisasjon FICCI her på klimamøtet delt ut sitt syn.

Det bekrefter hva Solheim sier: Indisk industri motsetter seg på det sterkeste ethvert forslag om handelstiltak fa utviklede land med klima som begrunnelse.

Les også: Er klimaet innestengt av liberalismen?

Lang natts ferd mot dag

Nå går forhandlerne en lang kveld og natt i møte. De har under 48 timer på seg til å løse alle sine floker.

- U-land signaliserte at de ikke ønsker å diskutere forpliktelser nå uten at du har med deg USA. Presidentskapet innkaller til lange, sene kveldsmøter og netter, forteller Hanne Bjurstrøm.

- Ekspertgrupper diskuterer også hele natta. Men fortsatt har man altfor lange tekster med altfor mange uenigheter, sier Bjurstrøm, idet statsministre og statsledere strømmer til.