KLIMA-TOPPMØTET

Svenske fortsatte klima-runddansen

I synet på Afrika: - Nei, det blir ikke noen ny klimaavtale, slår EUs representant, svenske Andreas Carlgren, fast i København. Foto: Thomas Vermes
I synet på Afrika: - Nei, det blir ikke noen ny klimaavtale, slår EUs representant, svenske Andreas Carlgren, fast i København. Foto: Thomas Vermes

<pIdet stats- og regjeringssjefene skal til å åpne høynivådelen av klimaforhandlingene i København, fortsetter EU og USA å slå hverandre i hodet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KØBENHAVN (ABC Nyheter): Det er bare timer før førstemann til å ankomme København, Zimbabwes beryktede Robert Mugabe, får følge av 109 andre topp-politikere som skal delta på høynivå-delen av klimatoppmøtet i København.

Og i disse timene demonstrerer EU og USA begge på hver sin pressekonferanse at de står på sitt.

Den svenske miljøministeren Andras Carlgren, som leder EUs ministerråd, og utenriksminister Hillary Clintons klima-utsending Todd Stern valgte begge å anklage andre framfor å signalisere nye tilbud i fastlåste forhandlinger.

Anklaget Afrika

De rike landene provoserte afrikanere og andre u-land så sterkt, at de mandag trakk seg fra forhandlingene en stund.

Les: Afrika avbryter forhandlingene.

Og i diplomatiske ordelag føk Carlgren rett i synet på den afrikanske gruppa.

- Det har vært frustrerende å erfare blokkeringene de siste dagene. Vi kan ikke nå resultater uten reell dialog med hverandre, sa Carlgren i en dårlig skjult kritikk av den

Hard nøtt: Forhandlingsdirektøren Yvo de Boer har litt å bale med i kommende 48 timer. Foto: Scanpix/AFPHard nøtt: Forhandlingsdirektøren Yvo de Boer har litt å bale med i kommende 48 timer. Foto: Scanpix/AFP

avgrensede forhandlingsboikotten i går.

Sier nei til ny Kyotoavtale

- På mindre enn 48 timer skal vi fullføre denne avtalen. Det krever at alle parter involverer seg og gjør sitt ytterste. EU er definitvt beredt til å levere de nødvendige kompromisser, slo Carlgren fast.

Hvorpå han på spørsmål avviste å gå ett skritt lenger enn EU har gjort i å forplikte seg til å kutte klimautslippene med 20 prosent innen 2020.

- Vi har sagt mange ganger at vi gjerne ser for oss 30 prosent kutt. Men det vil vi gjøre på betingelse av at andre forplikter seg. Ellers så selger vi oss for billig, framholder Carlgren.

Deretter slo EUs miljøkommissær Stavros Dimas en spiker i likkista til ett av u-landsgruppa G77s viktigste krav:

Å opprettholde en egen avtale med konkrete utslippsreduksjoner for de industrialiserte landene. En slik avtale eksisterer nå under navnet Kyotoprotokollen. Men den utløper i 2012. Og København-toppmøtets hovedoppgave er å få på plass en ny, bindende global klimaavtale.

To spor - null resultat?

Forhandlingene på toppmøtet går i to spor: Ett om videre forpliktelser under Kyotoprotokollen, og ett om en ny, langsiktig avtale for hele verden med det mål å redusere temperaturøkningen til 2 grader.

- Vi foretrekker én avtale. Prinsippene fra Kyotoprotokollen kan overføres til en slik ny avtale,slår Dimas fast.

Slik det nå ser ut, kan resultatet bli noe NSB-pendlerne kjenner altfor godt til: Stopp på begge spor.

Vil ha forpliktelser for u-land også

Det som ligger i en enhetlig avtale som EU ønsker, er det omstridte spørsmålet om hvilke forpliktelser framvoksende u-land som Kina, India og Brasil skal påta seg.

- Vi prøver ikke å svekke våre forpliktelser. Vi er tvert i mot villig til det motsatte. Men vi mener også at framvoksende økonomier må påta seg forpliktelser, sa Andreas Carlgren.

- Det er to land i verden som representerer halvparten av utslippene. Vi forventer juridisk bindende mål fra USA. Vi venter forpliktelser om utslippskutt fra Kina. Men uten at de to landene øker sitt ambisjonsnivå, kan vi ikke oppnå en avtale, slo den svenske ministeren fast på vegne av EU.

USA med tallkunster

USAs klimautsending Todd Stern tydde til tallkunster for å kontre kritikken USA møter for å gi for lite.

I stedet for å ta utgangspunkt i 1990, har USA gitt sine tilbud om utslippskutt i året 2005, da utslippene jo var mye høyere.

- Det blir ofte trukket sammenlikninger mellom USA og andre utviklede land. Det er bare i en hermetisk lukket forhandlingsverden at årstallet 1990 som utgangspunkt blir betraktet som hellig, slo Stern fast.

Personvernpolicy