Ville Barack Sr. fått opphold i Norge?

PÅ GAMLE TOMTER: I 2006 besøkte senator Barack Obama hovedstaden Nairobi og fikk en svært varm velkomst fra tusenvis av kenyanere. (Foto: Guillaume Bonn, New York Times)
PÅ GAMLE TOMTER: I 2006 besøkte senator Barack Obama hovedstaden Nairobi og fikk en svært varm velkomst fra tusenvis av kenyanere. (Foto: Guillaume Bonn, New York Times)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pObamas far, Barack Hussein Obama Senior, ville nok ikke vært ønsket i Norge. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
SVARTHVITT

Kari Helene Partapuoli leder Antirasistisk senter. Hun tar over etter Henrik Lunde som i flere år skrev «Lundes luke» for ABC Nyheter.

(ABC Nyheter): Presidentens far kom til USA i 1959 med universitetsstipend i lomma. Utdannelsen og flybilletten var betalt av velhavende amerikanere, og var et ledd i å gi utdannelsesmuligheter til unge lovende afrikanere. Obama senior var født og oppvokst i Kenya i en familie av geitebønder. Som et ledd i den kenyanske frigjøringsprosessen fant han veien til USA. I likhet med 81 andre kenyanere som kom til USA samme år ønsket han et bedre liv for seg og sitt hjemland.

Denne ene mannens immigranthistorie har vært med på å skape en revolusjon i amerikansk historie. Men mange immigranter og flyktninger har satt sitt preg på vestlig historie opp igjennom årene. Joseph Conrad flyktet fra Polen og ble en av verdens mest anerkjente engelskspråklige forfattere, Victor Hugo måtte rømme fra Frankrike mange ganger, Marc Chagall var russisk jøde og flyktet først fra Russland og senere fra Frankrike til USA, Bob Marley flyktet fra Jamaica til Miami. Listen er mye lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mange forskjellige immigrant- og flukthistorier. Noen flykter fra tortur, krig og sultkatastrofer, noen er religiøse eller politiske flyktninger, mens andre ønsker et liv uten fattigdom. Men felles for alle er søken etter et bedre liv. Flyktninger og immigranter er ganske enkelt lykkejegere.

I Norge beskrives asylsøkere som lykkejegere. I takt med vår mistenksomhet mot og frykt for asylsøkere har lykkejeger blitt et negativt ladet ord. Det fortelles mange løgner om asylsøkere i den norske offentligheten. De beskrives som kriminelle og som mennesker som skjuler sin identitet for norske myndigheter. Sannheten er at de fleste asylsøkere gir riktige opplysninger om identitet og det er forsvinnende få asylsøkere som bryter norsk lov. Asylsøkere beskrives aldri som ressurser eller sterke individer med en voldsom drivkraft til å skape et godt liv i sitt nye land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I den negative retorikken om lykkejegere som parasitter som på falsk grunnlag ønsker adgang til den norske velferdsstaten, forsvinner menneskene bak ordene. I det siste har vi også kynisk begynt å sette prislapper på lykkejegerne. Det koster for mye at barn fra Afghanistan kommer til Norge og det koster for mye å ha mennesker på asylmottak. Vi sier at vi må ha så få asylsøkere som mulig for å beskytte asylinstituttet - ikke for å beskytte asylsøkerne.

Obamas far ville ikke vært ønsket i Norge. Vi ville ha møtt ham med tvil og mistenksomhet. Hva vil han her, forteller han sannheten, er han en trussel? Er han en lykkejeger? Det norske samfunnet har ikke fantasi eller mot nok til å satse på ambisjonene til en ung afrikansk mann med et muslimsk navn.

I disse juletider, send varme tanker til en statsløs afrikansk mann midt i 20-årene som sitter på et mottak på Vestlandet og venter på å bli tvangsutsendt, send en tanke til en høyt utdannet mann fra Sudan som venter på å bli hentet av politiet, send en tanke til en 30 år gammel somalier med avslag på sin asylsøknad som venter på fred i Somalia. Dette er alle sultne lykkejegere med et ønske om å bidra og skape et bedre liv for seg og sine fremtidige barn.

På mottakene våre sitter det mennesker med behov for hjelp og beskyttelse, men det sitter også mennesker fulle av kreativitet, arbeidslyst og livsgnist som kan være med på å fornye Norge. I stedet for å la disse menneskene få gjøre nytte for seg lar det norske samfunnet fremtidens obamaer visne bort i passivitet.