EOS-utvalgets rapport:

Stolte ikke på hysj-forsvaret

EOS-utvalget og lederen Helga Hernes stolte ikke på informasjon fra Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Det viser en delvis offentliggjort rapport om metodene som Forsvarssjefens eget hysj-organ bruker. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX.
EOS-utvalget og lederen Helga Hernes stolte ikke på informasjon fra Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Det viser en delvis offentliggjort rapport om metodene som Forsvarssjefens eget hysj-organ bruker. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX.

<pI EOS-utvalgets rapport om arbeidsmetodene til FOST fremkommer ikke bare sterk misnøye med tjenesten. Granskerne trodde også de ble misledet av sikkerhetstjenesten. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO (ABC Nyheter): EOS-utvalget har offentliggjort store deler av sin granskning av arbeidsmetodene som Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) har brukt. I den heftig sladdede offentlige versjonen fremkommer sterk kritikk av hysj-tjenesten, og man lar det også skinne igjennom at FOST kan ha forsøkt å forlede granskerne.

Det er de konkrete sakene som omtales i denne rapporten som var med på å utløse sommerens støy rundt FOST.

Rapporten om metodene er av stor offentlig interesse. Og den vil uansett også gjøre sitt i forhold til en pågående høring om ny instruks for sikkerhetstjenesten.

FOST-sjef Geir Gade sier at han ikke har sett den nedgraderte versjonen av utvalgets rapport og at han derfor ikke kan kommentere den mandag.

Voldsmistenkt offiser

Den alvorligste saken dreier seg om FOSTs egen granskning av en norsk offiser med høyeste sikkerhetsgradering og militær stilling i utlandet. Mannen var mistenkt for å mishandle kone og barn.

På forhånd ble det avklart at dette ikke var en oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), da vold faller inn under det normale politiets oppgaver. Og i utgangspunktet ble FOST involvert av Forsvarsdepartementet (FD) som ville ha sjekket mistanken.

Saken kunne ha betydning for mannens skikkethet, men eventuelle konsekvenser for offiserens sikkerhetsklarering skal bestemmes av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Men EOS-utvalgets granskning avdekker ikke bare at store deler av kommunikasjonen mellom de ulike myndighetsorganene kun skjer muntlig, de oppdager også at FOST spiller en mer aktiv rolle enn det FDs ledelse ønsker.

Stoler på politiet

I tillegg antydes det sterkt at FOST kan ha forsøkt å forlede granskerne.

I brev til EOS-utvalget opplyser FOST at de ikke var representert da mannens leilighet på det sentrale østland ble ransaket. Men det lokale politiet i Asker og Bærum politidistrikt sier derimot at sikkerhetstjenesten var til stede.

Og det er det lokale politiet som blir trodd av EOS-utvalget:

"Utvalget har på bakgrunn av dette lagt til grunn at representanter for FOST deltok under ransakingen"

FOST kritiseres også for å ha vært for aktive pådrivere i saken, for at de har latt andre myndighetsorganer gjøre ting de ikke har lov til, og det virker som om FOST har tatt kontakt med andre lands tjenester i kontrollen av den voldsmistenkte mannens bevegelser.

At daværende Forsvarssjef Sverre Diesen i et brev til EOS-utvalget skal ha opplyst at andre tjenester skal ha satt i verk tiltak på eget initiativ og uten at FOST skal ha vært involvert, avvises også:

"Utvalget har følgelig ikke funnet grunnlag for forsvarssjefens uttalelse", skriver de.

Selv om EOS-rapporten er sterkt sladdet så skinner det også igjennom at FOST har fått den mistenkte offiseren teknisk overvåket og muligens også fysisk.

For å bringe ektefelle og barn i sikkerhet fra den voldsmistenkte, skal en ha benyttet anledningen mens mannen var utenlands. En annen - ikke navngitt tjeneste - skal da ha forsikret seg om at offiseren faktisk dro dit han etter planen skulle.

Tok mannens datautstyr

I rapporten kommer det også fram at FOST tar med seg tre harddisker fra mannens hjem, noe de neppe har hjemmel for. Det ordinære politiet - som altså etterforsker en voldssak - har på sin side heller ingen grunn til å beslaglegge disse maskinene.

Og enda snodigere blir det når EOS-utvalget skriver at harddiskene ikke omtales i den første beslagsrapporten fra politiet, men først dukker opp i en senere skrevet rapport.

Utvalget skriver følgende:

"Den sistnevnte beslagsrapporten ble utarbeidet etter ... (sladdet) ... advokat hadde henvendt seg til Asker og Bærum politidistrikt om harddiskene, og etter at FOST på forespørsel fra Asker og Bærum politidistrikt 22. februar 2006 hadde sendt en skriftlig anmodning til politiet om analyse av harddiskene".

Før FOST ber om dette har de et møte med Krigsadvokaten for å vurdere det rettslige grunnlaget for beslaget, og i anmodningen til det lokale politiet nevner en mistanke om at det på harddiskene kan finnes militært sikkerhetsgradert materiale.

Og når maskinene granskes finner en både pornografiske bilder og slikt materiale, men det gjør ikke EOS-utvalgets granskere blidere. De mener FOST ikke har hatt sterkt nok grunnlag for å beslaglegge maskinene, og at dette derfor ikke skulle ha vært gjort.

Utvalget mener FOST ikke har gjort grundige nok vurderinger, for da undersøkelsene ble satt i gang visste man ikke nok.

"Etter det utvalget kan se forelå det ingen konkrete holdepunkter for verken kompromittering av informasjon, sikkerhetsbrudd, spionasje, sabotasje eller lignende da FOST skulle foreta undersøkelser i saken", skriver de og fortsetter:

"At det i ettertid etableres en mistanke om kompromittering av informasjon, kan vanskelig ha betydning i vurderingen av FOSTs hjemmelsgrunlag for å iverksette undersøkelser".

At tjenesten bruker mistanker mot offiseren for å ha elskerinner og kjøre i fylla som grunnlag for å analysere harddiskene, avvises som "neppe ... relevant for å undersøke sikkerhetstruende hendelser".

Overvåket Espen Lies selskap

Et annet forhold som EOS-utvalget også går inn på, er FOSTs interesse for leiesoldatene i selskapet Omega group, hvor blant annet eks-torpedo Espen Lie er aktiv.

Media skrev i 2006 at noen titalls tidligere forsvarsansatte var ansatt i Omega group og at de blant annet skal ha vært aktive i Irak. EOS-utvalget finner det naturlig at FOST ser nærmere på dette, men også her er en kritisk til de metodene som brukes.

Det er særlig bruken av en kilde og de metodene som denne kilden kan tenkes å ha brukt for å innhente informasjon, som vekker bekymring.

Kl 18.38: korrigert avsnitt hvor rapporten ble knyttet til anmeldelsen av FOST.

Personvernpolicy