NY STORTINGSMELDING

Lager ny landbrukspolitikk uten WTO

Lager ny landbrukspolitikk uten WTO
Lager ny landbrukspolitikk uten WTO

<pLars Peder Brekk varsler at han vil legge fram forslag til ny landbrukspolitikk i Norge - uten å vente på en ny WTO-avtale.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WTOs DOHA-RUNDE

Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.

Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.

Forhandlingene har vært fastslåste. I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk).

Men også dette mini-ministermøtet mislyktes.

Les mer på Utenriksdepartementets WTO-sider.

Genève (ABC Nyheter): Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) har gitt startsignal i departementet sitt for å utforme en ny landbrukspolitikk for Norge.

Det bekreftet Brekk for ABC Nyheter under WTO-ministermøtet som ble avsluttet onsdag.

Arbeidet er satt i gang trass i at en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon WTO vil legge dramatisk endrede føringer for norsk landbrukspolitikk, men er i det blå.

Etter ministermøtet i WTO som ble avsluttet onsdag, ser det ut til at en ny WTO-avtale lar vente på seg.

Fra signaler til jobb

- Min plan er å legge fram en stortingsmelding våren 2011, men jeg vil ikke være bastet og bundet til tidspunktet, sier Brekk til ABC Nyheter.

- Er det noe vits i å utforme en ny landbruksmelding før WTOs Doharrunde er i havn - den vil jo på grunnleggende vis endre spillereglene for norsk landbrukspolitikk?

- Hvis vi aksepterer det utsagnet, blir vi handlingslammet på å utvikle norsk politikk, svarer Brekk.

- Jeg er opptatt av at det er riktig av oss å gjøre det med den usikkerheten det til enhver tid kan være på grunn av internasjonale forhandlinger, fortsetter landbruks- og matministeren.

- Skal vi vente og vente?

- Kan vi ikke endre politikken med det behovet det er for å ta mer hensyn til endringer i klima og matsikkerhet, vil vi aldri bli i stand til å skrive noen landbruksmelding, mener Brekk.

- Det er mange som sier at «vent på det, vent på det.»

- Skal vi akseptere at utenverdenen skal styre oss, så kan vi ikke utforme norsk landbrukspolitikk. Men det har jeg ambisjoner om å gjøre!

Dagens politikk bygger på Stortingsmelding nr. 19, som kan feire tiårsjubileum den 17. desember. Veldig mye har skjedd på den tida.

Kjøtt-direktør venter på WTO

- Hva betyr landbruk over hele landet egentlig? spør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Foto: Thomas Vermes- Hva betyr landbruk over hele landet egentlig? spør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Foto: Thomas Vermes

Bjørn-Ole Juul-Hansen, assisterende direktør i Kjøtt- og fjøfebransjens landsforbund, KFL, syns det er bra at landbruksministeren vil starte arbeidet med dette selv om det pågår internasjonale forhandlinger.

- Samtidig er det lettere å lage en ny melding for norsk landbruk og næringsmiddelindustri jo mer som er avklart. Derfor er det viktig for ministeren å få bevegelse i WTO før vi er ferdig med meldinga, sier Juul-Hansen, som i mange år har fulgt norsk landbrukspolitikk og forhandlingene i WTO.

- Det er en god måte å ivareta norske interesser på, mener han.

- Må ta føringene fra WTO

- Jo mer Norge kan bidra til å få til en avslutning på WTO-runden, jo bedre er det. For da har vi i hvert fall de tingene på plass når vi lager en landbruksmelding, fortsetter Juul-Hansen.

- Jeg mener vi skal jobbe uavhengig av en ny WTO-avtale. Men vi må ta med føringene fra den. Vi vet langt på vei hva som faktisk ligger i en kommende avtale. Nyansene gjenstår. Det må vi ha med oss når vi lager en ny landbrukspolitikk.

Juul-Hansen har stor tro på at en ny WTO-avtale vil gi spillerom for å opprettholde norsk landbruk hvis norske myndigheter går inn for det.

Landbruk i hele landet?

- Men kan landbruket da bli oppretthold over hele landet, slik målet er i norsks politikk?

- Hva er landbruk over hele landet? spør Juul-Hansen.

- Da vi sa det i 1970, mente vi 200.000 bønder. Da vi sa det i 1990, mente vi 100.000. Når vi sier det nå, mener vi under 50.000 bønder, påpeker Juul-Hansen.

Skeptisk til spredt landbruk

- I dag har vi under 2000 svinebønder igjen. Mener man at det er viktig at vi sprer svinebønder rundt omrking? Vi vet at der mange bønder driver i cluster, for eksempel i Skjåk, Nes på Romerike og deler av Rogaland og Trøndelag. Det fungerer bra faglig, sier han, og konkluderer:

- Vi må nyutvikle hva vi mener med bønder over hele landet.

- I 1959 var det 45.000 bønder som hadde høner. Etter 2012 når forbudet mot burhøns trer i kraft, vil det være mellom 500-600 som driver med høns i Norge. Når endringen i landbruket er så fundamental, må vi se på dette med spredt landbruk på en annen måte, mener Bjørn-Ole Juul-Hansen.

- Grovfôrbasert landbruk med sau og storfe som beiter, har andre funksjoner, presiserer han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus