Medaljens bakside

Medaljens bakside
Medaljens bakside

<pBrooklyn-bandet Grizzly Bear har hatt altfor mye medgang til å kunne hvile på laurbærene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): - Nå har vi turnert ti uker uten pause, sier Chris Taylor, gruppas bassist og produsent.

- Turneen har gått oppsiktsvekkende mye bedre enn noen annen europaturné vi har vært på; folk kommer faktisk på konsertene, og det er bra. Men vi er også mer utslitte enn vi noen gang har vært.

Grizzly Bear på Øyafestivalen i sommer. Foto: Scanpix.Grizzly Bear på Øyafestivalen i sommer. Foto: Scanpix.

I sommer spilte Grizzly Bear på Øyafestivalen i Oslo, og onsdag var de tilbake i hovedstaden for et besøk på Rockefeller. Publikum hadde ingenting å utsette på opptredenen de ble servert, men tidligere på dagen var det to ganske slitne bandmedlemmer som møtte ABC Nyheter før sin nest siste konsert for denne gang.

- Dere skal hjem nå?

- På fredag, ja. Men bare for en måned, så skal vi til Australia, svarer Ed Droste, grunnleggeren av bandet.

- Det er visst utrolig varmt der nå, den varmeste sommeren på lenge. Så gjør deg klar til å svette, opplyser en smått mistrøstig Taylor, og legger til:

- Det betyr visstnok flere insekter også. De har edderkopper på størrelse med tekopper.

Overraskende suksess

Fullt band i finstasen. Fra bakerst: Daniel Rossen, Chris Taylor, Ed Droste og Christopher Bear. Foto: grizzly-bear.net.Fullt band i finstasen. Fra bakerst: Daniel Rossen, Chris Taylor, Ed Droste og Christopher Bear. Foto: grizzly-bear.net.

Droste er likevel, ikke helt overraskende, takknemlig for medvinden Grizzly Bear har seilt i det siste året. Da gruppas tredjealbum «Veckatimest» ble sluppet før sommeren, var det til så godt som unison hyllest fra kritikerne. Mest overraskende for det da relativt ukjente bandet var likevel at plata debuterte på 8. plass på de amerikanske salgslistene.

- Det var ingen som forutså at dette skulle skje. Det har vært en enorm, hyggelig overraskelse. Det mest fantastiske er at det betyr at vi kan fortsette å lage mer musikk framover, og forhåpentligvis fortsette å vokse. Vi har vært i stand til leve av dette, og det er til syvende og sist det beste man kan ønske seg.

Nylig ble albumet også kåret til tiårets 42. beste plate av det innflytelsesrike nettstedet Pitchfork. Forgjengeren «Yellow House» kom også med, på 95. plass. Gjennombruddet er definitivt et faktum.

Fra soloprosjekt til band

Grizzly Bear oppstod på starten av totusentallet, som soloprosjektet til Ed Droste. Det varte riktignok ikke lenge.

- Det var i grunnen bare et soloprosjekt i to måneder, for jeg opptrådte aldri alene, forteller han.

Droste hadde spilt inn debutalbumet «Horn Of Plenty», med enkelte bidrag fra den nåværende Grizzly Bear-trommisen Christopher Bear. Da tiden kom for å gi ut plata, ga selskapet klar beskjed om at han måtte forberede seg på å spille konserter.

- «Hvordan skal vi få dette til å fungere?», tenkte vi, «vi to klarer ikke dette alene».

Løsningen ble å hente inn Bears kompis Taylor, og etter hvert også deres felles venn Daniel Rossen.

- Det var da Rossen kom inn med sine egne låter at vi alle begynte å lage ting sammen. Det pussige er at dette var mer eller mindre samtidig med at soloplata kom ut. Så det har egentlig aldri vært noe soloprosjekt.

Må gjenoppfinne musikken

- Hva skjedde med musikken?

- Det gjenskapte låtene fullstendig å få inn andre folk med sine ideer, og å få rensket opp i dem i en konsertsetting. Det var på en måte sånn bandet fant det lydbildet vi har nå, ved å prøve å gjøre «Horn Of Plenty»-låter til noe som kunne fungere live. De høres overhodet ikke ut som på albumet når vi spiller dem. Og hvis vi skulle ha spilt dem inn på nytt ville de ha hørtes ut som «nye» Grizzly Bear, fordi alle var med.

Det er ikke bare låtene på førsteplata som får en overhaling før de presenteres i konsertsammenheng. Bandets innspillingsprosess gjør det ofte nødvendig å ta en ekstra runde etter at en plate er ferdig.

- Vi tar ikke noe særlig hensyn til å skulle fremføre ting live når vi spiller inn; om det vil være mulig for oss fire å kunne utføre alt sammen, sier Taylor.

- Vi prøver bare å få innspillingene til å høres bra ut i kraft av seg selv. Når vi så kommer til å skulle fremføre dem, finner vi ut om det er noe vi faktisk kan få til. Noen ganger kan vi ikke det.

Dropper låter live

Det er nemlig ikke alle Grizzly Bear-låter du kan forvente å høre på konsert. Droste har blant annet sagt at en del av dem ikke vil bli fremført igjen uten orkester.

- Det er noen låter i katalogen vår vi ikke har klart å finne noen måte å spille på som føles bra, forklarer han.

- Hver gang vi prøver føles det bare flatt og feil. Det er noe som mangler.

Innimellom dukker det likevel opp anledninger, som da bandet i hjembyen New York tok med seg henholdsvis et pikekor og en strykekvartett til to konserter, eller da de opptrådte med The Brooklyn Philharmonic.

- Det var så fint å få muligheten til å gå tilbake til låter vi alltid har villet spille, men aldri følt passet. Med et orkester ble det mange nok lag og nok hender til at det faktisk var gøy å spille.

- Får dere mange reaksjoner fra fans som savner låter live?

- Det er noen som gjerne vil høre visse ting. Men det er altså noen låter vi bare ikke spiller. Beklager, folkens, det er ikke noe dere kan gjøre med det!

Personvernpolicy