Hyller Dostum som helt

FRIKJENNER: Kongressmannen Dana Rohrabacher går langt i å frikjenne krigsherren Dostum for massakren i Dasht-i-Leil. Foto: Scanpix og House of representatives.
FRIKJENNER: Kongressmannen Dana Rohrabacher går langt i å frikjenne krigsherren Dostum for massakren i Dasht-i-Leil. Foto: Scanpix og House of representatives.

<pRepublikansk kongressmedlem hyller krigsherren general Dostum som en helt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et leserbrev i avisen Washington Times går republikaneren Dana Rohrabacher langt i å frikjenne Dostum for en massakre som skjedde kort tid etter den amerikanske invasjonen i 2001.

Abdul Rashid Dostum er viden kjent som en av de mest notoriske krigsherrene i Afghanistan, og han var en sentral støttespiller for USA i dagene og ukene som ledet opp mot at Taliban ble kastet fra makten.

Krigsherrene har fått makt

Rohrabacher skriver leserbrevet som et tilsvar på en artikkel publisert av Associated Press 19. november, med tittelen «Krigsherrene har fått makten tilbake». Kongressmannen mener påstandene om at Dostum var ansvarlig for at et stort antall Taliban.soldater ble drept som følge av oksygenmangel etter at de var blitt stengt inne i containere for å fraktes til en fangeleir.

«Artikkelen gjentar en halv-sannhet som har blitt en stor løgn», skriver Rohrabach.

Han skriver videre at artikkelen skaper et feilaktig inntrykk av Dostum, som i hans øyne er en av de glemte heltene i kampen mot Taliban.

- General Dostum var på bakken, og ledet kampen mot Taliban etter 11. september 2001. Han ledet en offensiv på et tidspunkt da vi hadde bare 200 soldater i landet. Og det var støttetropper, ikke kampsoldater, skriver republikaneren.

- Talibans skyld

Han går videre i å beskrive at det var Taliban-soldatene selv som var skyld i massakren, fordi de prøvde å bekjempe sine egne fangevoktere. Han sier også at Dostum ikke hadde noen intensjon om å skade de tilfangetagne Taliban-soldatene før de startet et «fengselsopprør» utenfor Mazar-e-Sharif.

- Ansvaret for de lidelsene som fant sted etter at Taliban-soldatene på nytt overga seg, ligger ikke i hendene på general Dostum, men hos de fangene som gjorde opprør. Å anklage Dostum for deres død, som har blitt gjort mange ganger, er å løpe Talibans ærend, og man ignorerer den innsatsen til mannen som risikerte så mye for å stå på USAs side på et avgjørende tidspunkt.

- Han hadde ikke noe valg. Han måtte transportere fangene i containere til et mer sikkert område. Å gi ham skyld for denne avgjørelsen er rett og slett galt, avslutter Rohrabacher.

Massakren det er snakk om fant sted i desember 2001. Etter et stort slag som fant sted i nærheten av Kunduz ble flere hundre fanger ført til Qala-e-Jangi, som er et stort fengselskompleks i nærheten av Mazar-e-Sharif. Her gjorde fangene opprør, og flere soldater under kommando av Dostum ble drept, samt en agent fra CIA.

Massegrav i ørkenen

I etterkant av fengselsslaget, hvor et ukjent antall av fangene ble drept, ble det besluttet å frakte flere hundre av fangene til Sheberghan, gjennom ørkenen Dasht-i-Leili. Det var her massakren fant sted.

Fangene ble lastet inn i trailere, og på ferden gjennom ørkenen skal flere hundre ha dødd av oksygenmangel. Antallet er omstridt. Noen kilder sier så få som 250, mens andre mener så mange som 3.000 Taliban-soldater ble omkom. Visse kilder påstår at de fangene som ikke døde av kvelning ble skutt.

De døde ble begravd i en massegrav i ørkenen. Siden den gang har flere FN-grupper etterforsket massakren. Det som synes klart er at mannen som hadde ansvaret for fangetransporten, kommandant Kamal, var lojal til general Dostum.

Sommeren 2009 skal president Barack Obama ha beordret en ny etterforskning av hendelsen, men noe resultat av denne granskingen er ikke klar.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus