Rammes av 500 jordskjelv i året

NYE SKJELV VIL KOMME: Klasserommet er ødelagt ved skolen i Sunur. Nå forbereder alle seg på nye skjelv.
NYE SKJELV VIL KOMME: Klasserommet er ødelagt ved skolen i Sunur. Nå forbereder alle seg på nye skjelv.

<pJordskjelvet kommer, spørsmålet er bare når. Det vet innbyggerne i Padang, som håper på nye og bedre hus som kan stå mot de voldsomme kreftene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PADANG (ABC Nyheter): Ingen steder på kloden er mer utsatt for hyppige jordskjelv enn de indonesiske øyene Sumatra og Java.

Hvert år rammer 500 jordskjelv sterkere enn fem på Richter skala Indonesia.

Sist var i oktober, da minst 1100 personer mistet livet. 100.000 hus ble ødelagt og enda flere fikk sprekker som gjorde dem ubeboelige.

- I løpet av tre dager strømmet 300 internasjonale hjelpeorganisasjoner inn i området. 700 medarbeidere kom til på stedet, sier Ignacio Leon-Garcia til ABC Nyheter. Han leder FNs koordineringskontor for humanitære saker, OCHA i Indonesia.

Invadert av hjelpeorganisasjoner

Blant de viktigste oppgavene nå er å sikre at gjenoppbyggingsprosessen går riktig for seg. Hvert hus skal ha tilgang til strøm, og lokale myndigheter må på banen. Da er det ikke alltid lett å koordinere hundrevis av hjelpeorganisasjoner.

- Jeg pleier å si at det er positivt for den lokale økonomien at de er her alle sammen, sier han.

Blant de som ble rammet av jordskjelvet, var skolebarna i landsbyen Sunur.

Heldigvis var alle barna på skolen allerede dratt hjem da jordskorpa begynte å riste. Det priser rektor Samsvar seg lykkelig over. Ni av skolens bygninger ble ødelagt.

Rektor Samsvar venter på en ny skole etter jordskjelvet. Foto: Lars Inge StavelandRektor Samsvar venter på en ny skole etter jordskjelvet. Foto: Lars Inge Staveland

- Jeg var kommet hjem da jeg følte skjelvet, men gikk straks tilbake til skolen for å se om noen av barna fremdeles var på skolen, sier Samsvar.

Venter på ny skole

Selv fikk hun hjemmet ødelagt i skjelvet. Det skjedde samtlige av lærerne.

Nesten to måneder etter jordskjelvet kommer barna fortsatt til skolen hver dag. Nå er klasserommet et skur bak skolebygningen. Det er så mange sprekker i grunnmuren at lærerne ikke tør å ha barna inne rommene som ikke ble direkte ødelagt av jordskjelvet.

- Nå venter vi på at regjeringen eller hjelpeorganisasjoner skal bygge opp igjen skolen, sier Samsvar.

Bygger for dårlige hus

Det er et stort problem her at hus som blir gjenoppbygget ikke tåler nye jordskjelv. - Erik SolheimHele regionen er nå preget av den første fasen av gjennombygging. Ruiner og ubeboelige hus skal rives. Nye skal opp. En hovedutfordring er å få på plass infrastruktur som er bedre enn den som var på plass før det første skjelvet.

I et så utsatt område risikerer man at nye hus kollapser i et nytt jordskjelv på grunn av dårlig planlegging.

- Det er et stort problem her at hus som blir gjenoppbygget ikke tåler nye jordskjelv, sier utviklingsminister Erik Solheim som er på reise i området.

Onsdag deltok Solheim og generalsekretær i Norges røde kors, Børge Brende, på åpningen av at beredskapslager i Padang. Håpet er at hjelpa skal komme langt raskere fram neste gang et jordskjelv blir rammet i området.

- Den internasjonale hjelpen kom for sent til Padang i oktober. Derfor gjør vi alt for å være raskere neste gang, sier Brende.

Bygningsarbeidere fjerner en ruin utenfor Padang i Indonesia. Foto: Lars Inge StavelandBygningsarbeidere fjerner en ruin utenfor Padang i Indonesia. Foto: Lars Inge Staveland

Frykter for etterskjelv

Nesten fem år etter tsunamien, bygger Røde Kors fire beredskapslagre i hele Indonesia. I Padang ble grunnsteinen lagt ned av Brende og Solheim nesten to måneder etter jordskjelvet.

- Det er klart at vi gjerne skulle hatt et sånt lager på plass før jordskjelvet kom, sier Brende.

Uansett hvor fort beredskapen kommer på plass, må barn og foreldre ved skolen i Sunur forberede seg på nye skjelv.

- Nå føler jeg meg trygg, men jeg tør ikke bo i huset mitt lengre. Jeg frykter også at det vil komme nye etterskjelv, sier Ides, 38, en av mødrene som onsdag hentet sønnen sin på skolen.

Selv om ødeleggelsene i Padang var store i oktober, er det minnene fra tsunamien i 2004 som har gjort sterkest inntrykk på 13 år gamle Rahmat Hidayat. Han var ute og lekte da jordskjelvet kom.

- Jeg er ikke redd for nye jordskjelv, sier han selvsikkert.

- Men jeg er redd for en tsunami. Kommer det en tsunami, så kan jeg dø, sier gutten.


ABC Nyheter er på reise i de tsunamirammede områdene med støtte fra utenriksdepartementet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus